Snur opp ned på mentorrollen: Jannike og Erik sparrer med toppsjefen

Skal man lykkes som toppsjef må man holde seg oppdatert. Derfor har lederen i RSM skaffet seg to nye mentorer. Den eldste er 28 år.

Det er viktig med tillit og full åpenhet. Det som sies på møtene, det blir på møtene, mener (f.v) Jannike Reinkind, Hans Ragnar Berg og Erik Warmestad. (Foto: Ole Alvik)

Tekst: Ole Alvik

Revisjonsselskapet RSM har snudd opp ned på mentorrollen. Vanligvis er mentoren en erfaren og kunnskapsrik leder eller fagekspert som veileder en yngre kollega. I RSM er det omvendt. Daglig leder Hans Ragnar Berg har fått to unge medarbeidere, Jannike Reinkind (28) og Erik Warmestad (27), som mentorer.

– Å være mentor har gitt meg utfordringer utenom det vanlige. Det er spennende å bidra til endring i selskapet, sier Jannike Reinkind (28). (Foto: RSM)

– Det er veldig nyttig å få oppriktige tilbakemeldinger fra unge medarbeidere som har et annet ståsted enn meg. De stiller spørsmål som ikke blir stilt i andre fora, forteller Hans Ragnar Berg.

På kontoret ved Aker Brygge er takhøyden stor og døren lukket når han har møter med mentorene to ganger i måneden.

– Vi har en åpen og ærlig tone oss imellom. Det som sies i gruppen, det blir i gruppen, hvis vi ikke har blitt enige om noe annet, sier toppsjefen, men legger til;

– Vi er i dette rommet for å forsterke det som er bra endre på ting som bør gjøres annerledes eller bedre. Derfor slipper jeg dem tett innpå meg. Som mentorer må de forstå at det er mange forhold å ta hensyn til når man er toppleder, flere enn man tenker på som ansatt i et selskap.

Hans Ragnar Berg tror at mentorordningen også er nyttig for de unge mentorene.

– Det gir dem et unikt innblikk i hvordan virksomheten fungerer og de får en reell mulighet til å utvikle sin egen arbeidsplass.

Sett fra en annen vinkel

– Jeg ønsket å være mentor både for å lære mer og fordi jeg ønsker å bidra til utviklingen av bedriften, sier Erik Warmestad (27).

Mentorene kommer ikke bare med ideer og synspunkter, men utarbeider også konkrete forslag til tiltak. Erik Warmestad er den ene av de to mentorene. Han er utdannet ved Norges Handelshøyskole og har jobbet halvannet år som revisor i RSM. Fortsatt er han så fersk i faget at han setter spørsmålstegn ved ting som gjøres «fordi de alltid har blitt gjort slik». Det er en nyttig kompetanse i seg selv i møte med en adept som har arbeidet seg opp fra revisor til daglig leder i selskapet. Hans Ragnar Berg kjenner selskapet og bransjen ut og inn, men det er 14 år  siden han selv var nyansatt. Men i mentorrollen er det vel så viktig at Erik Warmestad har stor interesse for den teknologiske utviklingen i bransjen.

– Ja, det var en av grunnene til at jeg søkte. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha noe å bidra med på det området.

Den teknologiske utviklingen går svært raskt og påvirker mange virksomheter i stor grad. Revisorbransjen er ikke noe unntak, forteller Hans Ragnar Berg.

–        Mentorene og jeg har sett på mulige scenarioer for fremtiden. Hvordan vil teknologien innvirke på oss i fremtiden? Vil det føre til at vi gjør ting raskere og enklere, eller risikerer vi at teknologien gjør jobben istedenfor oss.

– Vi startet med omvendt mentoring for å få fram nye synspunkter og for å tette generasjonsgapet i selskapet, sier HR-direktør Øyvind Sæther. (Foto: RSM)

– Både Erik og Jannike bruker kilder som jeg selv ikke hadde tenkt på. De presenterer forskning og funn som er rykende ferske. Det gjør at det kommer nye tanker på bordet.

Lærerikt for mentorene

Jannike Reinkind er utdannet ved Handelshøyskolen BI og har jobbet fem år som revisor. Hun forteller at det har vært mye latter og en positiv tone på møtene, men hun legger ikke skjul på at det også er utfordrende å være mentor for toppsjefen.

– Jeg forbereder meg godt og innhenter så mye informasjon som jeg kan før møtene.

På hvert møte må mentorene trekke fram noe som virksomheten gjør bra, noe de ikke gjør bra og dessuten: Noe konkret som virksomheten ikke gjør per i dag, men som mentorene mener at de burde gjøre.

– Det siste punktet er det jeg synes er mest utfordrende, men også spennende. Tenk  om man klarer å komme med et genialt forslag som ingen andre har tenkt på!

Temaene har de blitt enige om på forhånd.

– Vi har delt inn møtene etter pilarene i strategien til RSM. På slutten av hvert møte går vi gjennom forslagene som har kommet fram og blir enige om hvilke vi skal jobbe videre med, forklarer hun.

De er enige om at mentorrollen er lærerik.

– Jeg synes det er interessant med ledelse og utvikling av virksomheter, og det er spennende å få være med på innsiden og bidra til endring, sier Erik Warmestad.

Vil utnytte mangfoldet

– Vi skal være et selskap som ligger i forkant. Mentorordningen bidrar til dette, sier daglig leder Hans Ragnar Berg i RSM. (Foto: RSM)

Erik og Jannike skal i første omgang være mentorer i et halvt år. Det er HR-direktør Øyvind Sæther i RSM som har tatt initiativet til ordningen.

– Vi ønsker å utnytte mangfoldet i organisasjonen bedre, og samtidig tette gapet mellom generasjonene, sier han.

Tanken er at flere ledere i virksomheten skal få yngre mentorer etter hvert, ikke bare topplederen. Erik og Jannike ble valgt som mentorer fordi de er tydelige og tør å si hva de mener. Øyvind Sæther mener at det er viktig for at de skal lykkes med en slik ordning.

– Mentorene må ha lyst og mot til å utfordre topplederen. Lederen må på sin side ha et ektefølt engasjement for ordningen og møte mentorene med oppriktig interesse og nysgjerrighet.

Stor interesse

Ifølge Sæther har det vært stort engasjement for mentorordningen i RSM. Medarbeidere som har lyst til å bli mentor må gjennom en søknadsprosess og intervjurunde.

– De må ha den rette kompetansen og de må være motivert for å gjøre en ekstra innsats. Det er lett for mentorene å påpeke hva som er feil, men det holder ikke. De må også gi konkrete forslag til hva som kan gjøres med utfordringene.

RSM har ikke satt en absolutt øvre aldersgrense for mentorene, men det er viktig at de kan se virksomheten med friske øyne.

– Hvis man har jobbet her lenge er det større sjanse for at man har det samme perspektiv som alle andre. Det ønsker vi ikke, sier Øyvind Sæther.

Vær uredd

Jannike og Erik mener at det er viktig å stole på seg selv for å lykkes som mentor for toppsjefen.

– Du må ha tro på at du kan bidra med noe som har merverdi for virksomheten. Det at du er ung og relativt ny i bedriften, gjør at du kanskje har synspunkter som andre ikke har tenkt på før, sier Erik.

– Du må tørre å komme med forslag og argumentere for det du mener, selv om lederen i første omgang ikke er enig. Et viktig poeng er at du skal fremme synspunkter som lederen ikke ser selv. Min ambisjon er å kunne bidra med noe som er positivt for selskapet, sier Jannike.

– Og så betyr det mye at Hans Ragnar er en åpen og positiv person. Hvis ikke hadde det vært vanskeligere å lykkes som ung mentor, sier Erik.



Omvendt mentoring

I en tid hvor den teknologiske utviklingen akselererer, er det stadig flere virksomheter som innser at erfarne ledere har noe å lære av yngre kolleger.

Tekst: Ole Alvik

Med omvendt mentoring menes at en erfaren leder får en yngre kollega som mentor. Det er den tidligere styrelederen i GE, Jack Welsh, som har fått æren for omvendt mentoring, eller «reverse mentoring» som det heter i USA. Sannsynligvis har det forekommet til alle tider at eldre ledere har søkt råd fra yngre kolleger, men GE var de første som satte omvendt mentoring i system. Bakgrunnen var en teknologisk revolusjon: Internett. På 90-tallet innså ledelsen i GE hvilken enorm betydning dette ville få. Samtidig forsto de at lederne i virksomheten ikke hadde tilstrekkelig innsikt i hva dette teknologiske kvantespranget innebar for virksomheten. Det medførte at Welsh og resten av toppledelsen, samt 500 andre ledere i selskapet, fikk yngre mentorer som var oppdatert på datidens teknologiske nyvinninger.

Behovet er der fortsatt

Behovet for å holde seg oppdatert innen teknologi, trender, sosiale medier etc. er ikke mindre i dag enn på 90-tallet. Derfor kan det synes som om omvendt mentoring igjen har fått et større fokus. I dag er det generasjon 50 pluss som styrer de fleste virksomheter. De vokste opp med fasttelefon, brukte penn og papir på forelesninger, var over 30 år da internett kom og over 40 år da Facebook ble lansert. Derfor kan omvendt mentoring være en vinn/vinn situasjon for begge parter. De yngre lærer for eksempel om ledelse, forretningsforståelse og bransjekunnskap. De eldre får input, læring og inspirasjon fra en generasjon med andre erfaringer, blant annet innen teknologi og sosiale medier.

Denne artikkelen er hentet fra Kaleidoskopet 1/2017. Du kan lese hele bladet gratis her

Lagre

Lagre

Flere artikler