Fra akademia til arbeidsliv

Hva gjør studenter når de søker jobb? Vi har tatt en prat med en pedagog og en dataingeniør som forteller om ytterpunktene i sin bransje, og hvordan de går fram i jobbsøkeprosessen.

Tekst og foto: Helene Mariussen

Martine Fjellanger syns arbeidsmarkedet for lærere er vanskelig i storbyen Trondheim.

Martine Fjellanger syns arbeidsmarkedet for lærere er vanskelig i storbyen Trondheim.

– Jeg samler hver og en stilling i et Word-dokument hvor jeg skriver kort hva stillingene innebærer; hvor stor stillingsprosent er, om det er vikariat, og hvor lenge engasjementet varer. Videre gir jeg alle stillingene et terningkast, for å karakterisere hvor mye jeg ønsker nettopp den jobben, hvor stor sjanse jeg har for å få napp, og hvor aktuell den er for meg, sier Martine Fjellanger, som er utdannet lærer med praktisk pedagogisk utdanning fra NTNU.

Til sammen har hun studert i syv år, hvor hun har to bachelorgrader; én i spansk og én i engelsk. Hun har også et årsstudium i kroppsøving. I skrivende stund er hun på leting etter fast jobb som lærer.

Vanskelig å være lærer i storby

– Jeg har søkt jobb på en videregående skole i Trondheim hvor jeg hadde praksisplass i våres. Dette var en av skolene som var mest aktuelle for meg, da jeg allerede har jobbet der og har noen kontakter. Jeg ringte etter søknadsfristen var gått ut, og fikk beskjed om at det var 275 søkere på stillingene de hadde lyst ut! Da følte jeg meg ganske liten, sier Fjellanger.

Opplevd ytterpunktene

Arbeidsmarkedet for lærere i Trondheim er annerledes enn Fjellanger hadde sett for seg, og hun forteller om kontrasten hun har opplevd mellom å være lærer i storby og i mindre byer.

– Etter jeg var ferdig å studere idrett ble jeg «headhuntet» av to forskjellige skoler i Førde! Dermed ble jeg lærer på studiespesialiserende med spansk, engelsk og gym. I Sogn og Fjordane er det mest utvandring, så det er lettere å få jobb som lærer. Situasjonen var en god opplevelse karrieremessig. Året etter flyttet jeg til Trondheim for å ta PPU, og søker nå jobb i Trøndelag-området. Kanskje det var en skivebom karrieremessig, fordi her er det virkelig vanskeligere å få jobb, sier hun.

– Jeg er ikke i en unik situasjon når tilbudene ikke akkurat renner inn, men jeg var nok ikke klar over at det ville bli fullt så vanskelig her i storbyen. Jeg har nå fått oppleve ytterpunktene; jeg har på en side blitt «headhuntet», men jeg må nå «hunte» arbeidsgiveren selv. Det gjør jo noe med selvtilliten. Men jeg vet i hvert fall at jeg er dyktig og at dette er det jeg vil, sier Fjellanger.

Kan velge og vrake

Masterstudenten Rikard Eides opplevelse med arbeidsmarkedet er noe annerledes enn Fjellangers. Allerede ett år før mastergraden i programvaresystemer var i boks, ved Institutt for Datateknikk og informasjonsteknologi ved NTNU, fikk han jobb i et konsulentselskap i Oslo som driver med IT-utvikling og programmering. Jobbtilbudene stoppet allikevel ikke der.

Rikard Eide ser fram til å gå fra student til ansatt, enten i et IT-selskap eller som frilanser i egen bedrift.

Rikard Eide ser fram til å gå fra student til ansatt, enten i et IT-selskap eller som frilanser i egen bedrift.

– Slik jeg ser det har jeg tre gode muligheter. Den mest åpenbare er å jobbe i konsulentselskapet i Oslo, hvor jeg signerte kontrakt i fjor høst. En annen vei å gå er å jobbe for DNB, som tilbød meg og laget mitt jobb etter at vi hadde vært med i DNB Digital Challenge. Den tredje muligheten er å jobbe frilans eller stifte et eget selskap, hvor man kan jobbe prosjektbasert og utvikle IT-løsninger for ulike bedrifter. Rent økonomisk er det nesten mer lønnsomt å jobbe slik enn å bli ansatt i en større bedrift. Man må være villig til å gamble, men er man heldig kan man tilby svært konkurransedyktige priser og likevel sitte igjen med mesteparten selv da man kan styre timeprisen, sier Eide.

Rekruttering ett år i forkant

Eide forteller at linjeforeningene ved hans fagfelt arrangerer IT-dager og karrieredager, hvor arbeidsgivere flyr til Trondheim for å sikre seg de beste studentene. Det var her han kom i kontakt med selskapet BEKK hvor han samme høst fikk jobbtilbud.

– Under IT-dagene kommer det tonnevis av IT-bedrifter for å holde foredrag, kurs og stands. Mange fra næringslivet benytter anledningen til å avholde speedintervjuer med studenter. Det er kanskje på grunn av dette det er mye rekrutteringskjør på høsten; fristene for å søke både fast jobb og sommerjobb for året etter er rundt september og oktober. Det virker som søknadsfristene blir fremskjøvet hvert år. Jeg tror det er fordi selskapene ønsker å sikre deg de beste kandidatene, og det er dermed en del konkurranse i markedet for bedriftene, sier Eide.

Fikk jobb etter å ha tatt av seg lua

Eide ble invitert på intervju hos konsulentselskapet BEKK.

– Ved førstegangsintervjuet kommer gjerne selskapet opp hit fra Oslo og holder intervjuer med aktuelle kandidater i løpet av kanskje to dager. Videre ble jeg invitert på andregangsintervju i Oslo, hvor jeg i løpet av én dag hadde to intervjuer; et teknisk for å teste ferdigheter og et ikke-teknisk med fokus på personlighet, sier Eide.

Intervjuene gikk bra, men han fikk senere en telefon med spørsmål om å komme på et tredje intervju i samme selskap.

– Jeg ble oppringt av BEKK, som syntes jeg hadde gjort det bra på intervjuene, men ønsket et siste intervju fordi de var litt usikre på konsulentprofilen min. Rett før vi la på, la de til «hvis jeg bare kunne komme med et lite tips, så ville jeg kanskje bare anbefalt deg å ta av lua», ler Eide.

Han forklarer at intervjuene var på vinteren, og at han derfor brukte lue.

– Jeg følte meg veldig dum da det slo meg, men det illustrerer kanskje kontrastene mellom student- og arbeidslivet. Jeg var litt for «casual» og komfortabel på intervjuene, men selvfølgelig er det «common sense» – man må te seg og oppføre seg, spesielt på et jobbintervju. Det var nok en glipp fra min side. Da jeg traff dem neste gang møtte jeg opp nyklipt og uten lue. Til slutt ble jeg heldigvis tilbudt jobb.

Godt arbeidsmarked for IT-konsulenter

– Bedrifter er stadig på jakt etter IT-utviklere. Vi har fått tilbakemelding på at det er mangel på gode utviklere, og flere selskap er veldig på jakt etter programmerere. Folk er også villige til å betale godt nok for arbeidet vi gjør, sier Eide.

Hvorfor tror du arbeidsmarkedet er som det er i din bransje?

– IT-løsninger generelt gjennomsyrer alle bedrifter, uavhengig av domene. Det er dermed behov for IT-utviklere i alle bransjer. Det er jo en veldig heldig posisjon å være i, og det er en helt vanvittig ferd å være med på nå. Man har jo fått høre at det er nedgang i arbeidsmarkedet i Norge for tida, men for datafagfeltet er markedet ganske bra. Jeg er veldig heldig som er i en sånn situasjon. Det hadde jeg ikke sett for meg for fem år siden.

I Norge er det mye fokus på innovasjon, og at man skal jobbe med gode ideer og skape noe nytt.

– På grunn av den positive holdningen til nyskapning er det veldig stor aksept for at man kan starte noe selv når det kommer til teknologi og programvare. Entrepenørmiljøet i Norge vokser som bare det, og om man ønsker å videreutvikle en idé eller startup er det også lett å få økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, for eksempel, sier Eide.

Lønnsomt å jobbe frilans

Det siste året har Eide, i tillegg til å gjøre ferdig sin mastergrad, jobbet en del frilans hvor han leverer IT-løsninger for flere bedrifter og institusjoner.

– Jeg og en av mine programmeringskollegaer har gått sammen og jobbet frilans, og tok jobber for flere selskaper. Da har vi jobbet for en del startup-bedrifter, som igjen har ført til noen sommerjobber. Denne sommeren skal vi for eksempel jobbe med solcellepaneler i fire uker hos en startup-bedrift. Vi har også levert programvare som skal brukes i forskningseksperimenter hos NTNU og i Bergen. Det hadde vært veldig kult å jobbe slik framover, og jeg ser mulighetene for at det går an å jobbe på frilansbasis. Vi har vurdert å bare stifte et selskap og ansette folk!

Å skrive søknad

Selv om Eide og pedagog Fjellanger er i ulike situasjoner i arbeidsmarkedet, har de vært igjennom noen like situasjoner for å få napp hos arbeidsgivere. Når det kommer til søknad og CV er dette noe både Eide og pedagog Fjellanger har jobbet med for å presentere seg best mulig. Fjellanger ser for eksempel nytten av å fortelle om livserfaringer i sin søknad.

– I søknaden prøver jeg å linke kvalitet opp med personlige erfaringer. For eksempel beskriver jeg at jeg har reist verden rundt alene, hvor jeg legger vekt på at dette har gitt meg selvtillit og gjort meg uredd. Man må prøve å skille seg ut, noe jeg prøver å gjøre ved å komme med personlige erfaringer.

Hun forteller også at når det kommer til de jobbene hun virkelig har lyst på, nevner hun dette eksplisitt i søknaden.

– Jeg skriver at å jobbe på nettopp den skolen er øverst på min ønskeliste. Jeg tror det er viktig å være direkte og åpen i søknadsteksten.

Eide mener at en enkel og tydelig søknadstekst er viktig.

– Det bør også være kronologisk rekkefølge og tydelige kategorier. Arbeidsgiver leser jo kanskje hundrevis av søknader, så det er om å gjøre å ikke gjøre jobben vanskeligere for dem, men tvert i mot, sier han.

Ut av komfortsonen

– Det er viktig å gi et ansikt til søknaden, og vise seg fram. Det har mye å si for at arbeidsgiver skal få inntrykk av at du er en oppegående person, som man forstår fungerer sosialt, sier Fjellanger.

Hun mener man viser dette om man ringer arbeidsgiver, og greier å snakke for seg.

– Man må ut av komfortsonen sin. Samtidig kjenner jeg på meg at jeg ikke nødvendigvis trives så godt med å ringe en avdelingsleder som jeg vet har nok å gjøre. Derfor bør man kanskje la det gå et par dager etter søknadsfristen før man begynner å «mase».

Ikke hold noe tilbake

Eide prøvde å ikke holde seg til de faste rammene da han søkte jobb.

– Jeg holdt ikke noe tilbake, men viste alt av meg selv og det jeg har produsert. Jeg la for eksempel med en grafisk portefølje, noe jeg tror er litt utradisjonelt ved fagfeltet mitt. Portefølje inkluderte arbeidet mitt utenfor IT-fagfeltet. Her viste jeg til arbeid jeg hadde gjort for linjeforeningen vår, Online, hvor jeg tok bilder, skrev, og designet avisa, hvor jeg også var redaktør på et tidspunkt. Jeg viste også til grafiske utviklingsprosjekter jeg produserte under Uke-festivalen. Dette mente flere av arbeidsgiverne var positivt.

Å ta initiativ og aktiv kontakt var også nyttig for Eide.

– Den ene bedriften jeg søkte jobb hos tok jeg bare kontakt med på mail og sa jeg skulle til Oslo, og lurte på om de hadde tid til å møte meg. Jeg prøvde å være frampå for å komme dem i forkjøpet. Det fungerte, og jeg møtte de for en samtale.

Presenter din kompetanse

Anette Lindi er rådgiver ved NTNU Karriere, og har i en årrekke gitt råd til studenter som søker jobb. Hun mener at studenter må presentere all sin kompetanse for arbeidsgiver, til og med kompetanse man har fått utenom studiet.

– Husk at din kompetanse er mer enn hva du har studert. Legg vekt på hva du har jobbet med og hva du har gjort ved siden av studiene også. Alt for mange undervurderer sin egen kompetanse og det faktum at de har lært mye gjennom idrett, verv, organisasjonsarbeid og ekstrajobben de har hatt. Også er det viktig å få fram motivasjonen til hvorfor man søker stillingen. Hva kan du bidra med hos den kommende arbeidsgiveren og hva får deg til å søke?

Ikke gi opp selv om jobbsøkerprosessen ser håpløs ut, mener rådgiver Anette Lindi.

Ikke gi opp selv om jobbsøkerprosessen ser håpløs ut, mener rådgiver Anette Lindi.

Hun påpeker også at man ikke bør bekymre seg for at man er nyutdannet og ikke utlært i jobben man starter i.

– Ingen er ferdig utlært. Du får opplæring i den jobben du kommer til. Ta initiativ i den nye jobben, kombinert med at du er ydmyk, lydhør og villig til å lære, sier Lindi.

Ikke gi opp

Lindi mener at man må søke jobber tidlig, allerede mens man er student.

– Det kan ta tid å få jobb. Ta også kontakt med arbeidsgivere du kjenner til, eller har lyst til å jobbe hos, og presenter din kompetanse. Fortell at du er ledig og klar for å starte i jobb så snart som mulig. Søk mange steder, både geografisk spredd og hos mange ulike arbeidsgivere. Kanskje du kan jobbe et annet sted i landet eller i utlandet enn det du tenkte i utgangspunktet, i alle fall en stund. Et år går fort.

Hun påpeker at det er mye lettere å få jobb når man allerede har en jobb å vise til. I tillegg har hun en klar beskjed til studentene;

– Ikke gi opp! Man må aldri gi opp å søke jobb, men fortsette søknadsprosessen. Det er sjelden deg det er noe feil med, men snarere arbeidsmarkedet. Med høyere utdannelse og kompetanse på flere områder får man til slutt jobb, men alle må begynne et sted og jobbe seg oppover, og ikke alle får drømmejobben eller relevant jobb med en gang. Vurder også om du søker stillinger du foreløpig ikke er kvalifisert til eller stillinger du er overkvalifisert til. Til det siste vil arbeidsgiver fort skjønne at du ikke blir lenge dersom du er overkvalifisert.

Fra student til ansatt

Rikard Eide ser fram til å gå fra studietilværelsen til arbeidslivet, og gleder seg til å begynne å jobbe.

– Jeg gleder meg til å gå fra det akademiske til det praktiske arbeidslivet, sier Rikard Eide.

– Jeg gleder meg til å gå fra det akademiske til det praktiske arbeidslivet, sier Rikard Eide.

– Det morsomste jeg har gjort det siste året har ikke vært å skrive master, men å drive med prosjekter ved siden av studiene. Dermed gleder jeg meg veldig til å jobbe med prosjekter og å produsere noe nytt. Da føler jeg meg kanskje litt mer fri til å jobbe med kreative ideer, sier han.

Eide merker at han som student kunne frigjort tiden han brukte på å lese teori, til å heller produsere og jobbe rent teknisk.

– Jeg gleder meg til å gå fra det akademiske til det praktiske arbeidslivet.

Har du noen håp eller mål for karrieren?

– Jeg ser generelt veldig mye muligheter. Jeg tror at jeg kan sette den kursen jeg vil, og at det er stor sjanse for at jeg får det til, så det håper jeg på. Ellers ønsker jeg å bli flinkere i fagfeltene jeg er interessert i, delta i fagmiljøene og kanskje også på en internasjonal skala. Jeg ønsker å bidra tilbake til fagfeltet jeg interesserer meg for, smiler han.

Å være god nok

Fjellanger har andre tanker og håp for sin framtidige arbeidsplass.

martine-portrett

Jeg har nå fått oppleve ytterpunktene; jeg har på en side blitt «headhuntet», men jeg må nå «hunte» arbeidsgiveren selv, sier Martine Fjellanger.

Martine Fjellanger syns arbeidsmarkedet for lærere er vanskelig i storbyen Trondheim.

– Som student må du ha mye selvdisiplin. Det jeg syns er mest utfordrende med å være student er at man aldri har god samvittighet; du kunne alltid gjort mer. Mens når man jobber er man stort sett ferdig med jobben når man går hjem. Jeg likte det at jeg fikk mer struktur i hverdagen da jeg selv jobbet, sier hun.

Hun påpeker også at overgangen fra student til ansatt kan være litt brå for lærere.

– Man trenger mye hjelp i begynnelsen, og hvis man ikke har gode kollegaer til å hjelpe seg føler man seg veldig isolert. Det kan gå ut over motivasjon. Som lærer er det også lett å føle seg overarbeidet, og jeg er bevisst på at veldig mange lærere slutter innen tre år på grunn av stress og overarbeid. Mange sitter til sent på kvelden for å gjøre arbeidet «perfekt», men man må egentlig tenke at man gjør ting godt nok. Det er viktig å gå hjem fra jobb i anstendig tid, legge igjen tankene om jobb på kontoret, ikke stresse, og ikke være alt for pliktoppfyllende. Man er god nok, og det man gjør er godt nok. Jeg håper at jeg klarer å ha en slik innstilling.

Hva er dine forventinger til arbeidslivet?

– Jeg håper på at jeg kommer på en skole hvor de har et godt fagmiljø, og på et godt forhold til elevene jeg skal undervise. Jeg ønsker også å kunne åpne elevers horisont når det kommer til spanskfaget. Dette faget er mitt hjertebarn, og jeg ønsker å kunne fortelle historier, og vise bilder fra reiser i min undervisning, prøver å vise dem at det er lurt å lære spansk om man skal ut og reise i verden, jobbe, eller kommunisere med folk fra andre land.

Lagre

Flere artikler