Studentlederne: frivillige verv som utdanningsinstitusjon

Hva får studenter til å vie flere år av livet sitt til å jobbe 20-50 timer i uka uten lønn? I Trondheim jobber tusener av studenter gratis i bytte mot et sosialt fellesskap og arbeidserfaring.

Tekst og foto: Helene Mariussen

Kristine Bjartnes er president for Isfit-festivalen, verdens største internasjonale studentfestival med tematisk fokus.

Kristine Bjartnes er president for Isfit-festivalen, verdens største internasjonale studentfestival med tematisk fokus.

Det er en smilende studentleder som møter oss ved NTNU i Trondheim. Med middagen i den ene hånda, som hun nettopp har plukket opp fra kantina, og ryggsekken i den andre. 

– Jeg kommer rett fra forelesning skjønner du, sier Kristine Bjartnes. 

Hun viser oss til kontoret hvor den frivillig drevne studentorganisasjonen Isfit (International Student Festival in Trondheim) holder til. Isfit en er en festival drevet for og av studenter, som setter fokus på fred, diskusjon og samarbeid på tvers av verdenskulturer. Organisasjonen er en del av det berømte røde, runde huset litt lenger nede i gata, Studentersamfundet i Trondheim. 

– Jeg har for lengst latt Studentersamfundet overta som utdanningsinstitusjon, på godt og vondt, sier hun. 

Tester teori i frivillig praksis

Bjartnes er Isfit-president, og dermed festivalens øverste leder. Hun ble valgt inn i stillingen tidligere i 2015, og kommer til å være organisasjonens øverste organ fram til festivalen gjennomføres og avsluttes i 2017. Bjartnes merket raskt at å engasjere seg ved siden av studiet var nyttig for graden hun tok i statsvitenskap. 

– Å ha vervet mitt ved siden av studier, og dermed få lov til å teste en teori i praksis, få lov til å snakke med folk om det jeg studerer, gjør jo studiet veldig mye mer verdifullt enn om jeg bare hadde sittet alene og lest.
Kristine får testet det hun har studert på alle måter.

– Jeg har hatt fag som omhandler organisasjonsteori, kommunikasjon i arbeidslivet, internasjonal politikk, og dette er jo Isfit i praksis. Jeg er helt overbevist om at studiet hadde vært veldig mye kjedeligere hvis ikke jeg hadde hatt Isfit, sier hun. 

Trondheim på topp

10 000 studenter i Trondheim har frivillige verv. For mange er vervene en viktig del av studietiden.

Hva har frivillighetskulturen i Trondheim å si for studentene?

– Det har alt å si for studentmiljøet. Det gjør studietida vanvittig mye mer givende. Helt ærlig kan jeg si at hvis ikke det hadde vært for Studentersamfundet hadde jeg ikke vært i Trondheim i fire år. Man får mye igjen for frivilligarbeidet, både i form av å møte mye bra mennesker, og at man får lov til å prøve ting man ikke ville hatt muligheten til ellers, sier Bjartnes. 

– Helt unikt

Høsten 2013 foregikk et høytidelig valg på Studentersamfundet; øverste leder i kulturfestivalen Uka skulle velges. Gjertrud Hole Kjøstolfsen (på bildet under) ble favoritt og vinner av valget. I to år har hun ledet festivalen med 1700 frivillige Trondheimsstudenter, formet festivalen, og vært selve ansiktet utad. Hun understreker at frivillighetskulturen i Trondheim er av det beste og mest engasjerte slaget. 

Gjertrud-Kjøstolfsen-på-Edgar-1-

Gjertrud Kjøstolfsen er leder for Norges største kulturfestival Uka, drevet frivillig av studenter, som er en del av Studentersamfundet i Trondheim.

– Situasjonen i Trondheim er helt unik. Det er et engasjement som jeg ikke tror finnes noe annet sted i Norge, sier Kjøstolfsen. 

Hun ser seg rundt i kaféen Edgar på Studentersamfundet.

– Det at vi også har dette huset, Samfundet, er spesielt, og er hjertet av studentmiljøet. Det gir også utspring til flere frivillige plattformer, både linjeforeninger og annen frivillighet i byen. Jeg tror det hele har grunn her i huset. 

Før Kjøstolfsen startet studiene var hun helt sikker på at hun skulle til Trondheim. 

– Jeg visste at jeg skulle studere i Trondheim før jeg visste hva jeg skulle studere, fordi jeg hadde hørt mye om miljøet her. Jeg kunne ikke akkurat peke på hva det var før jeg kom hit, og hadde ikke noe kjennskap til Samfundet, men jeg hadde fått med meg at Trondheim hadde et godt studentmiljø. 

Trendy å jobbe frivillig

Kjøstolfsen tror grunnen til at frivillighetskulturen i Trondheim er såpass god, er fordi det utvikles til en trend å jobbe frivillig. 

– Det er helt vanlig her å ha verv og engasjere seg utenfor studiet. Blant mine venner er det flere som har verv enn som ikke har det. Jeg tror dette setter en trend, og når man først er bitt av basillen fortsetter man bare. Man blir også kjent med så mange på tvers av sine egne studier, og det skaper et veldig godt samhold, sier Kjøstolfsen.

En ung leders arbeidsoppgaver

Tilbake til Isfit-kontoret forteller den unge Isfit-presidenten Kristine Bjartnes at arbeidsoppgavene varierer i takt med at festivalen utvikler seg.

– Akkurat nå reiser jeg en del for å delta på konferanser og for å spre Isfits budskap. Denne høsten har jeg hatt møte med samarbeidspartnere i Oslo, og reist rundt i Europa for å møte andre studentfestivaler, forteller Bjartnes. 

Delegering, veiledning og møteledelse står også på arbeidsplanen.

– Jeg er møteleder for styret, og planlegger styremøtene. Veldig mye av det vi gjør for festivalen skjer her; ting blir vedtatt og vi bestemmer hva som skal skje videre. Vi legger grunnlaget for de store linjene i Isfit. Du kan si jeg er den som leder samtalen og setter dagsorden for møtene.

Frivillig verv som fulltidsjobb

– Man blir sliten, ja. Jeg kan ikke legge skjul på at det å studere fulltid kombinert med et stort frivillig verv er slitsomt. Isfit kan uten problem bli en fulltidsjobb. Det er ikke vanskelig å fylle åtte timer om dagen med slikt arbeid. Jeg jobber jo også ved siden av, for det er ingen inntekt i å være med i Isfit, så det er klart utmattende å ha lite fritid. Men så blir Isfit også hobbyen min, sier Bjartnes.

Hvor mye tid legger du i vervet?

– Det har jeg egentlig ikke regna på. Men la meg tenke! 

Bjartnes beskriver dagen sin. Først var det en time før forelesning med arbeid, så to timer oppfølgingssamtaler med medarbeidere. Videre er det tiden hun bruker på intervjuet med Kaleidoskopet, og hun skal ha to medarbeidersamtaler senere den dagen, som gjør at det går i ett fra halv tre til ni. 

– Hvor mange timer blir det, spør hun.

Nesten ti timer om dagen?

– Oi! Det var mye mer enn jeg hadde tenkt. 

Bjartnes får nærmest en liten aha-opplevelse. 

– Jeg skal ikke si at det er en vanlig dag, men ikke langt i fra. Men det blir slik når vi har styremøtene. De tar mye tid, men er noe av det hyggeligste. Jeg tenker ikke alltid over at jeg er på jobb.

Enorm arbeidsmengde

Uke-sjef Kjøstolfsen kjenner seg igjen i arbeidsmengden. 

– Jeg har ikke telt timer, men det er en heltidsjobb og mer enn det. Det er det første jeg tenker på når jeg står opp, og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Selv om jeg tar meg en kveld fri, så er jeg fortsatt Uke-sjefen. 

Har du jobbet opp mot 50 timer i uka?

– Ja, såpass mye kunne det bli! Men det som er så fantastisk med frivillighet er at det ikke alltid er definert hvor grensen mellom jobb og fritid går. Når jobber man og når man er med venner? Jeg vet ikke helt, men timene bare flyr fordi det er så gøy, sier hun.

Universitetet må legge til rette

Kjøstolfsen påpeker at universitetet må ta ansvar for å legge til rette for studenter med store lederverv.

– At universitetet legger til rette og samarbeider er noe studentfrivilligheten er avhengig av. Jeg vet at NTNU setter stor pris på studentfrivilligheten og ønsker å bevare dette, og dermed må universitet og frivillighet samarbeide. 

Selv har Kjøstolfsen fått tilrettelagt sine egne studier. Mens hun har vært sjef for Uka tok hun 50 prosent studieprogresjon i to år, i stedet for å være fulltidsstudent.

– Fakultetet mitt var fantastiske, veldig hjelpsomme og la til rette for meg. Man studerer i første rekke, men det er viktig at de åpner for at folk kan kombinere frivillige verv og studier, sier hun. 

Frivillig verv som karrierevalg

Både Bjartnes og Kjøstolfsen tror at å vise en arbeidsgiver at man har hatt frivillige verv, er en fordel. 

– Selvfølgelig har et verv som dette noe å si når man søker jobb. Det ville vært dumt å påstå noe annet. Og jeg legger nok mer vekt på erfaringer fra vervet og min arbeidserfaring heller enn karakterer når jeg søker jobb. Jeg tror at vervet vil gi like mange fordeler som hos en som søker med veldig gode karakterer. Hvordan kan det å lede Isfit ikke gi fordeler? Man får jo testa seg skikkelig, sier Bjartnes. 

Er et lederverv en liten utdannelse i seg selv?

– Ja, i aller høyeste grad. Det frivillige vervet mitt er en utdannelse ved at jeg gjør ting jeg ikke kan hver eneste dag, og lærer mye av dette, sier hun. 

Hva tror du arbeidsgivere tenker når de ser CV’en din?

– De kan se at jeg er en person med mye arbeidskapasitet. Det jeg tenker en del på er at jeg bare skal fortsette å gjøre ting jeg mener er gøy, og at jeg skal ta CV’en min i retningen av mine interesser. Kanskje litt etter litt får jeg mer erfaring innenfor de feltene jeg syns er spennende, som gjør at jeg etter hvert kan få betalt for det jeg gjør, sier Bjartnes.

Samler nettverk og ferdigheter

En som kan bekrefte at frivillige verv er avgjørende senere i yrkeslivet er tidligere nestleder i Isfit, Ingrid Ødegaard. Hun har også hatt verv som medlem av linjeforeningsstyret ved samfunnsøkonomi, og leder for fadderuka ved NTNU Dragvoll. Hun er klar på at hun ikke hadde vært der hun er i dag, hadde det ikke vært for erfaringene gjennom de frivillige plattformene. I dag jobber Ødegaard som Product Development Manger hos apper.in, som er en del av Telenor Digital. 

– Vervene har betydd mye for mitt nettverk, og ferdighetene jeg har tillagt meg. Jeg fikk prøvd meg og utviklet meg som leder, som også gjorde meg trygg på at jeg kunne gjøre dette videre. 

Nettverket Ødegaard fikk fra de frivillige vervene har vært avgjørende. 

– Stort sett hele min tid i arbeidslivet har jeg jobbet med folk med erfaring fra Trondheim. Folk derfra jobber i alle mulige bransjer, som gir kontaktbyggingen enda mer verdi. Nettverket du får av å engasjere deg frivillig er så sterkt, og spesielt stort i Trondheim.

Uredd komfortsone

Ødegaard tror det aller viktigste var at hun pushet seg selv ut av komfortsonen. 

– Du gjør alltid ting du ikke kan! Det er nettopp da du lærer noe. Dette er noe jeg den dag i dag opplever i jobben når jeg jobber med internett. Det store verdensveven er i konstant endring, og dermed jobber jeg mye med ting jeg ikke har gjort før, sier hun.

Frihet til «crazy» ideer

Hvorfor er nettopp frivillig arbeid så spesielt?

– Fordi man har så mye frihet, får lov til å teste ut så mye, og man får gjøre ting man ønsker. Det er jo noe helt unikt som man aldri får igjen! Jeg er heldig som har nesten en slik jobb i dag, men i de fleste andre jobber er det ikke sånn. I Isfit skaper man noe selv, med andre i samme situasjon, og vi tok alle beslutninger selv om det var nytt territorium for oss. Det gav en skikkelig bra mulighet til å teste ut store ideer som gav selvtillit, sier Ødegaard.

Ødegaard beskriver at denne form for kreativitet, og ureddhet, er noe som trengs i næringslivet også. Derfor er dette noe verdifullt man kan ta med seg i arbeidslivet etter studier og verv. 

– Man gjør faktisk ting i praksis, i motsetning til på skolebenken. Du får erfaring med å sette ideer ut i live, lærer å forholde deg til deadlines, og man lærer seg ryddig og tydelig kommunikasjon. 

Påvirker avgjørelser senere i livet

Isfit-vervene hjalp Ødegaard også ved avgjørelser hun måtte ta videre i livet. Arbeidserfaringen og livserfaringen hun fikk ved å jobbe frivillig påvirket henne til å ta et år med entreprenørskap i USA. 

– Jeg gikk egentlig samfunnsøkonomi, men det ble for kjedelig i lengden. Senere erfarte jeg at å jobbe frivillig i Isfit er litt som å jobbe som entreprenør. Man får ting gjort, jobber veldig praktisk og lever på «crazy» ideer. Dette var fagretningen jeg gikk videre med, og jobber med i dag, forteller hun.

Dermed mener Ødegaard at frivillige verv er en sjanse for å teste ut yrker i praksis, som igjen gir bedre grunnlag for å ta valg videre i livet, både faglig og i jobbsammenheng.

Nytte for arbeidslivet og eksamen

Uke- sjef Kjøstolfsen tror at erfaringen fra vervet hun har hatt vil være nyttig for senere arbeidsliv. 

– Det tror jeg absolutt! Vervet hjelper meg ikke direkte faglig med medisin, men personlig har det absolutt hjulpet meg. Jeg har blitt tryggere på meg selv. Også, ved å ha jobbet med så mange forskjellig typer mennesker, og å ha vært i så mange forskjellige situasjoner vil jeg bli en bedre lege og kunne forstå andre mennesker bedre.

Kjøstolfsen har blitt så vandt med å snakke foran store forsamlinger at tanken på muntlig eksamen aldri lenger er noe problem. 

– Det er jo ikke skummelt overhode lenger, fordi jeg har hatt muntlig eksamen hver dag i form av å holde taler og møter for frivillige. Erfaringen gjør nok også at jeg takler et jobbintervju bedre, sier hun.

Tror du mange tar på seg verv for å bygge karriere?

– Ja jeg tror egentlig mange er bevisst på dette. Det er absolutt en måte å forberede seg på yrkeslivet. Man bruker i praksis det man lærer på skolen, som kommunikasjon og ledelse.

Utfyller for CV’en

Even Bolstad

Even Bolstad, som er leder for HR Norge, mener at det er svært positivt å kunne vise til erfaring fra frivillig arbeid når man søker jobber.

– Å få seg servert en CV er ofte som å se gjennom et nøkkelhull når du ønsker å vite hvordan rommet innenfor ser ut. Du ser litt – men vet at det er mye som ikke kommer med. Når jeg får en CV hvor det står at en person har jobbet mye med frivillighet, er det i utgangspunktet svært positivt, sier Even Bolstad (på bildet).

Han er daglig leder ved HR Norge, en organisasjon som jobber med personal, ledelse- og kompetanseutvikling. Når han får tilsendt en CV får han et positivt inntrykk om den viser til frivillige verv. Bolstad peker på flere grunner. 

– For det første begynner jeg å tenke «er dette en person som tar et ekstra tak, og strekker seg ut over det som står beskrevet i en stillingsinstruks?». På fagspråket kaller vi det «ekstrarolleatferd», hvor vedkommende viser at hun eller han strekker seg litt ekstra. Det er gull verdt i enhver organisasjon, det er de menneskene som får hjulene til å gå rundt, sier han. 

Gode verdier og utfyllende kompetanse

Videre tenker Bolstad at vedkommende er et menneske som står på en solid verdimessig plattform. Han blir også nysgjerrig på om dette er en person som har en meget stor arbeidskapasitet. 

– For studenter er denne typen erfaring ekstra meritterende. Der er «nøkkelhullet» i form av en CV enda mer snevert, fordi de har rett og slett ikke så mye å vise til enda. Da kan det å vise til frivillige verv være en fordel. 

Det påpekes at frivillig arbeid kan gi en kompetanse man kanskje ikke får bare ved å studere.

– For eksempel forutsetter noen typer frivillig arbeid, og gir, sosial kompetanse fordi du skal forholde deg til mennesker, kulturer, organisasjonsformer og utfordringer som du ellers ikke blir eksponert for. Det er også noen typer frivillig arbeid som gir ledererfaring tidlig i karrieren og på et nivå man ellers ikke ville fått anledning til, sier Bolstad.

Kombinasjonen av studier og verv

Hvordan går det å lese til eksamen, spør vi Isfit-president Bjartnes.

Hun bare rister på hodet og ler. Bjartnes er opptatt av å gjøre en god jobb, men forventer ikke toppkarakterer. 

– Jeg har ganske stor arbeidskapasitet, men har lagt fra meg for lenge siden at jeg kan forvente å både ha et stort verv samtidig som jeg skal få toppkarakterer. Et sånt liv vil jeg ikke ha, avslutter Bjartnes.

Denne artikkelen sto på trykk i Kaleidoskopet 1/2016. Les bladet gratis her.

Flere artikler