Internships i bytte mot studiepoeng

Flere studenter velger internship som en del av den høyere utdanningen. Hva er nytten av slik praktisk arbeidserfaring?

Tekst og foto: Helene Mariussen

Morten-Holthe-1

Morten Holthe tok et internship i Boston gjennom Gründerskolen. Han synes at det å få arbeidserfaring utenfor Norge er verdifullt, og noe flere burde prøve.

Masterstudent Eivind Digranes fikk internship i Genéve, hvor han fikk jobbe med menneskerettigheter og besøkt FN.

Masterstudent Eivind Digranes fikk internship i Genéve, hvor han fikk jobbe med menneskerettigheter og besøkt FN.

– Flere universiteter burde tilby praksis i form av internship i utdanningsløpene sine, sier Eivind Digranes.

Digranes er student ved Universitetet i Oslo, og studerer master i menneskerettigheter. Sommeren 2015 tok han et internship i Sveits som obligatorisk del av mastergraden. I bytte mot arbeidet fikk han 10 studiepoeng, og et lass med erfaringer og inntrykk.

– At det er praksis i masteren jeg tar var avgjørende for at jeg i det hele tatt valgte å søke studiet. Det er mange utdannelser i Norge som har en veldig teoretisk tilnærming til fag, men det skal så lite til for å få mer praksis i flere utdanningsløp, slik at studenten kan forstå hvordan arbeidslivet faktisk fungerer.

Masterstudent Eivind Digranes fikk internship i Genéve, hvor han fikk jobbe med menneskerettigheter og besøkt FN.

Rustet for arbeidslivet

Digranes tror internships gjør studenter mer rustet for arbeidslivet.

– Slikt er både bra for studentene, universitetet og arbeidsgivere. Man unngår å bli sjokkert over kontrasten mellom å være teoretisk student, og de praktiske arbeidsoppgavene i arbeidslivet. Etter at jeg tok et internship forstår jeg meg bedre på hvordan det arbeidsfeltet jeg skal jobbe innenfor fungerer i praksis. Mange arbeidsgivere setter nok også pris på praktisk erfaring før man begynner å jobbe. Så karrieremessig spiller nok slike internships en stor rolle, sier han.

Obligatorisk arbeidserfaring

– Internshipet er et praktisk fag som en del av mastergraden, og alle som tar mastergraden må gjennom en slik praksis, sier Digranes. 

Dette innebærer at man i løpet av sommeren, halvveis i mastergraden, bruker seks til syv uker på å jobbe i en relevant bedrift. Videre skriver man en rapport på slutten av praksisen om hva man har erfart. 

– Da vi skulle søke på internships fikk vi en liste med forhåndsgodkjente samarbeidspartnere som skolen har avtale med, med stillinger man kan søke på. Man kan også søke på internship man finner og få godkjent dette, som var det som skjedde i mitt tilfelle. 

Digranes fikk dermed et internship i Genéve i Sveits, hos en organisasjon ved navn Geneva for Human Rights.

Fikk mer ansvar

Geneva for Human Rights jobber med menneskerettigheter over hele verden. Organisasjonen holder blant annet kurs for å bedre menneskerettighetsaktivisme, og for å sikre kunnskapen om menneskerettigheter til de som jobber ute i felten. Digranes’ oppgave under internshipet var å rapportere fra møter i FN og videreformidle informasjon til kontoret. Han fikk også tildelt mer ansvar når en mellomleder sluttet i jobben. 

– Det var behov for noen som kunne fungere midlertidig i stillingen hennes resten av sommeren. Dermed ble hennes arbeidsoppgaver fordelt på meg og to andre som også hadde internship. Vi fikk koordineringsansvar for de andre som hadde internship, og koordinerte deres arbeidsoppgaver. Det var mye kontorarbeid, administrative oppgaver og kommunikasjon opp mot sjefen vår.

Motiverer og gjør sikrere

– Genéve er et av FNs hovedbaser for menneskerettigheter, noe som har direkte relevans for mastergraden min. Dermed var internshipet veldig nyttig, og hjalp på motivasjonen til det jeg holdt på med. Under praksisen ble jeg sikrere på at det jeg har valgt er riktig for meg, så det var dermed en fordel på både et personlig plan og karrieremessig.

Føler du at du er mer attraktiv for arbeidsmarkedet etter en slik opplevelse?

– Det var i hvert fall en utrolig spennende og lærerikt opplevelse. Jeg er glad for at jeg faktisk fikk prøvd meg på noe som var såpass relevant for studiet mitt. Det var en utelukkende positiv opplevelse. Jeg mener også at det ser bra ut på CV’en. 

Menneskerettigheter på nærthold

Digranes poengterer også nytten av å oppleve noe på nært hold i motsetning til å lese om noe i en pensumbok. 

– I mine studier leser jeg mye bøker, men det var noe helt annet å oppleve det i praksis. Når ting er beskrevet på papiret ser det ofte veldig bra og logisk ut, men i praksis ser man hva som ikke fungerer. Dessuten husker jeg ting bedre når jeg har opplevd menneskerettighetsarbeid i praksis. Jeg forstår faget bedre!

Fra Norge til Boston

Det fins flere typer studieprogram som tilbyr internships, også utenfor en master- eller bachelorgrad. Gründerskolen er et slikt eksempel, og er et program som tilbyr internship på sommertid i USA og Singapore, hvor man tildeles 30 studiepoeng etter man har gjennomført praksisen. NTNU-student Morten Holthe benyttet seg sommeren 2015 av dette tilbudet. 

– Først må man sende søknad med motivasjonsbrev på engelsk, karakterutskrift og CV. For å få godkjent søknaden må du ha 180 studiepoeng, eller fullføre disse studiepoengene innen internshipet begynner, sier Holthe.

Videre foregår det et kick-off seminar i Oslo før man reiser, og et introduksjonskurs med forberedelser. Fordi man får studiepoeng gjennom internshipet, har det status som et fag ved Universitetet i Oslo, hvor Gründerskolen har sine kontorer. Kursene man tar på forhånd er en del av dette faget. Holthe deltok også på fag ved Boston University under internshipet. 

“Match making” med bedrifter

– Når vi først kom til Boston var det universitetet der som fordelt oss i de ulike bedriftene. Universitetet hadde en liste med oppstartsbedrifter som trengte praktikanter, og det ble arrangert en «match making»-prosess mellom oss studentene og bedriftene. På forhånd hadde bedriftene sendt inn beskrivelser av seg selv, slik at vi kunne gjøre oss opp en mening om hvor vi ønsket å jobbe. Videre rangerte man bedriftene etter hva man syntes var mest interessant, og videre gikk man på intervju med bedriftene man hadde på toppen av lista, sier Holthe.
Holthe føler han sitter igjen med mye etter internshipet. 

– Jeg forstår nå at man ikke trenger å være ekspert eller erfaren gründer for å kunne bidra hos en bedrift. Du kan faktisk komme med nyttige innspill og være en resurs, uansett hvor mye erfaring du har fra før.

Selv fikk Holthe plass hos en bedrift, New Valence Robotics, som produserte og solgte 3D-printere.

– De trengte hjelp med å selge produktet, så jeg ble en slags salg- og markedsføringsassistent. Bedriften ønsket noen som kunne skaffe nye kunder, så mitt oppdrag ble å finne ut hvor kundene var. Etter hvert fikk jeg også ansvar for å utvikle en markedsstrategi for bedriften. 

– De hadde ledd av oss i USA

– En stor fordel med slike internship er at du får kommet deg ut av Norge! I hvert fall i dette tilfellet. Du får sett ting fra et annet perspektiv, spesielt med tanke på måten bedrifter jobber på, sier Holthe.
Han forteller at ambisjonsnivået i bedrifter i USA er veldig høyt, og selv om bedriften i seg selv er veldig liten, har de store mål. 

– De skal rett og slett ta over verden, og det starter med USA. Siden USA er et kjempestort land har de fleste holdningen «if you can make it in the USA, you can make it anywhere», og dermed kjører de bare på. I Norge setter vi oss lavere mål; man skal først klare seg i en storby i Norge, og hvis det går bra utvider man bedriften til resten av det lille landet. Om man er modig går man videre til Sverige, og om man er heldig, og blir veldig stor, klarer man seg i Storbritannia og Tyskland. Men da anser man bedriften som stor. I USA hadde de bare ledd av deg!

Å oppleve en annen kultur er også en fordel, spesielt arbeidskultur, mener Holthe, som ble inspirert av den amerikanske arbeidskulturen. 

– I Norge er vi veldig opptatt av at alle skal være like, som er vel og bra, men i USA er man mer åpen for diversiteter. De setter pris på annerledeshet og store drømmer. For eksempel er de en blandet folkegruppe, som gjør at ingen egentlig kan beskrives som «en skikkelig amerikaner». Dette gjenspeiles i at de er veldig aksepterende, åpne og har de store ambisjonene. 

Praktisk utdannelse som gir kompetanse

Holthe syns det hadde vært positivt med flere ordninger som kan tilby internships som gir studiepoeng. Han mener at en utdannelse har nytte om studiet kan forberede folk på yrker og arbeidsliv, og et internship som en del av utdanningen gjør at man får brukt studiet i praksis. 

– Det var nyttig å bruke teorien fra studiet i en bedrift, og faktisk bearbeide det man har lært. Jeg sitter nå igjen med en overordnet forståelse om hvordan en bedrift fungerer. Man får samtidig umiddelbar respons på arbeidet sitt i form av at bedriften tar nytte av det du gjør på jobb.

Holthe mener også at man oppnår faglig kompetanse gjennom internships.

– Istedenfor å være i en ordinær sommerjobb i Norge har man opplevd noe helt annet. Noen sommerjobber i Norge gir ikke alltid mye faglig utbytte, bare betalt. Ved å ta et internship utvikler man seg i hvert fall faglig. 

Økende interesse

Carina Tønnesen er programansvarlig for Gründerskolen og jobber ved Senter for entreprenørskap ved Universitet i Oslo. Det er hun og hennes kollegaer som administrerer Gründerskolen.

– Vi opplever en økende interesse for Gründerskolen og har mange engasjerte entreprenørsspirer som søker. Hvert år er det rundt 130-150 studenter ved studieprogrammet.

Tønnes mener internship med studiepoeng har stor verdi, og gir god faglig erfaring.

– At internshipet er en del av et studieprogram, og at studentene får studiepoeng for dette, gjør at det hele blir mer faglig forankret enn hvis man gjør det på egenhånd, sier Tønnes.

Inspirerende innovasjonsmiljøer

I entrepernørsammenheng kan et internship hos en gründerbedrift gi inspirasjon og kunnskap til noen som ønsker å starte bedrift selv.

– Gjennom internshipet vi tilbyr får man muligheten til å reise til verdens ledende innovasjonsmiljøer. Man lærer om entreprenørskap i praksis gjennom internshipet, og teoretisk gjennom studiene på et av universitetene vi samarbeider med i utlandet. 

Tønnes påpeker at studenter som ønsker å starte noe eget får det praktiske og teoretiske grunnlaget de trenger gjennom å ha hatt internship i en oppstartsbedrift. 

– Slik lærer man av gründere som ofte mer enn gjerne deler sine erfaringer og nedturer med studentene. På den måten får studentene nyttige verktøy for å starte egne bedrifter i etterkant av Gründerskolen. Også for studenter som skal jobbe med innovasjon i større bedrifter eller med rådgivning så er erfaringen man får gjennom våre internships veldig nyttig.

Studentenes opplevelse

Selv om internships gir nyttig erfaring, påpeker Tønnes at internships også byr på tøffe arbeidsdager. 

– Vår erfaring er at det er tøft å ha internship i en oppstartbedrift, fordi det ofte er en annen struktur enn man tidligere har opplevd i etablerte bedrifter. I tillegg jobber man i en ny kultur og studerer ved siden av. Det er travelt, men majoriteten av studentene opplever at det de lærer i løpet av de intense ukene programmet pågår, ofte er mer enn hva de har lært på mange år tidligere. Vi ser at måten vi kombinerer teori og praksis på er en god måte å lære på. På Gründerskolen er læringen en totalpakke som både består av internshipet, studiene og sist men ikke minst alt som skjer av eventer og nettverksbygging i disse dynamiske innovasjonsmiljøene, sier hun.

Hva sier studentene om ordningen dere tilbyr?

– Når programmet er ferdig evaluerer studentene opplevelsen, og da oppgir ca. 95 prosent at de vil anbefale dette videre. Det sier mye om hvordan studentene har hatt det på internshipet gjennom Gründerskolen.

Erfaring som gründer

Holthe er glad for at han har fått erfaring med å jobbe i en oppstartsbedrift, og vært en del av gründermiljøet. 

– Nå har jeg faktisk prøvd det! Dermed har jeg fått mer innsikt i hvordan det er å jobbe i en oppstartsbedrift, og å starte opp for seg selv. Mange tenker nok at det hadde vært interessant å starte opp egen bedrift, men enten må du begynne på Entrepernørskolen på NTNU og dedikere en hel master, ellers må du kaste deg til løvene. Når du får prøve ut dette i et internship så har man jo erfaringen, og da vet man virkelig hvordan det fungerer. Da vet man om det er noe som gir mersmak.

Fikk du mersmak?

– Ja, absolutt! Jeg tror mange hadde hatt bruk for å prøve en litt annen arbeidstilværelse enn den klassiske. Du får mulighet til å forme din egen arbeidsdag, arbeidstittel og din rolle i et selskap. Du får prøvd ut mye forskjellig, og det er mer åpenhet for dette, og enklere å gjøre i et lite selskap. Jeg oppfordrer absolutt andre til å ta et internship. 

Denne artikkelen sto på trykk i Kaleidoskopet 1/2016. Les bladet gratis her.

Flere artikler