Regine studerer gratis i Tyskland

Vennene betaler 300.000 kroner i året for å studere i Storbritannia. Regine Rørstad Torbjørnsen betaler nesten ingenting ved det anerkjente Humboldt-universitetet i Berlin.

Regine Rørstad Torbjørnsen forstår ikke hvorfor man skal studere i USA eller Storbritannia når Humboldt og andre tyske universiteter holder svært høy kvalitet uten å kreve skolepenger.

Regine Rørstad Torbjørnsen

Tekst og foto: Dag Yngve Dahle

Søylene til hovedbygningen til Humboldt-Universität zu Berlin vitner om tradisjoner. Universitetet fra 1810, hvor Albert Einstein i sin tid var student, er en anerkjent institusjon som i dag trekker til seg studenter fra hele verden. Blant dem er Regine Rørstad Torbjørnsen fra Oslo.

– Jeg reiste hit og «prøvebodde» byen i tre måneder, og det var ingen tvil: Jeg falt for Berlin og bestemte meg for at det var her jeg ville studere. Jeg måtte ta en språkprøve, der kravet var en viss poengscore for å kunne komme inn på et tyskspråklig studium, sier filosofistudenten.

En brøkdel

Å velge Humboldt og Berlin var ikke vanskelig, siden Humboldt er et godt universitet i en by hun oppfattet som svært spennende og ytterst levende. Å velge Tyskland falt dessuten naturlig for henne, siden hun hadde tysk på Oslo katedralskole og behersket språket godt. 

– Jeg betaler 300 Euro i året for å studere her, og da er all offentlig transport inkludert. Det er ingenting sammenliknet med hva studenter i USA og Storbritannia må ut med. Jeg har venner som studerer ved prestisjeuniversiteter i England. De klarer seg, men de fleste har spart opp en del penger på forhånd, sier hun.

300 Euro er snaut 2800 kroner med dagens valutakurs. Til sammenlikning er skolepengene ved University of Cambridge på mer enn 300.000 kroner i året.

– Jeg kunne aldri tenkt meg å studere i England. Det koster for mye penger. Mange har gjerne hatt en drøm om å studere ved ett bestemt universitet, og det forstår jeg selvsagt. Likevel ser jeg ikke noe poeng i det når man får utdanning av høy kvalitet her ved Humboldt uten å betale, sier 21-åringen.

Språket

Etter et og et halvt år ved Humboldt har hun med egne øyne sett og erfart at universitetet holder høy kvalitet.

– Jeg mener at kvaliteten på utdanningen her er minst like god som i Storbritannia, men til en brøkdel av prisen, sier studenten, som understreker at det ikke var fraværet av skolepenger som gjorde at hun valgte å studere i Berlin. 

Vi spaserer i universitetskorridorene ved Berlins paradegate Unter den Linden. Humboldt oser tradisjoner og historie, og universitetet speiler mye av Tysklands senere historie: Det var under nazistisk styre før og under 2. verdenskrig, men ble overtatt av russerne etter krigen og drevet som en del av russernes maktapparat i det daværende Øst-Berlin frem til muren falt i 1989. I dag nyter universitetet stor respekt, spesielt innen humanistiske fag.

– Hvorfor studerer ikke flere nordmenn i Tyskland?

– Jeg tror det kommer av at mange ikke er kjent med den tyske kulturen på samme måte som de kjenner engelsk eller amerikansk kultur gjennom film og TV. Viktigst er nok likevel språkbarrieren. Å bestå språktesten er relativt vanskelig, og språket kan være en utfordring i begynnelsen av studiene, sier Rørstad Torbjørnsen.

Kronefallet spiller inn

I ANSA, som er organisasjonen for norske studenter i utlandet, tror man manglende informasjon er årsaken til den skrale interessen fra unge nordmenn.

– Å si helt sikkert hva dette skyldes er vanskelig, men jeg tror dessverre ikke norske studenter kjenner til de gode mulighetene som finnes i Tyskland. Mange tyske universiteter holder verdensklasse, men dette er kanskje ikke så kjent i Norge. Språket kan nok også oppfattes som krevende, sier Jakob Aure, president i ANSA.

Han mener flere norske studenter bør studere i Tyskland. Stikkordene er økonomi og jobbmuligheter.

– Vi i ANSA synes flere burde søke seg til Tyskland. Universitetene holder som nevnt høy kvalitet, og studentene betaler vanligvis ikke skolepenger – kun en semesteravgift. Dette er noe å huske på nå når krona over flere år har svekket seg mot dollar, pund og euro og skolepengesatsene øker i store deler av den vestlige verden, sier presidenten.

Han viser også til NHOs kompetansebarometer, der virksomheter i Norge gir uttrykk for at de ønsker folk med erfaring fra Tyskland.

– Norske bedrifter gir uttrykk for at de har behov for tysk språk- og kulturkompetanse i kombinasjon med annen utdanning – såkalt dobbeltkompetanse, sier Aure.

Dobbeltkompetanse

NHOs kompetansedirektør Are Turmo bekrefter dette.

– De fleste norske bedrifter har kontakt med utlandet. Derfor er det viktig med språkkompetanse, men også kunnskap om kulturen. Unge som velger å ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet, kan få mye igjen for det. En annen fordel ved å studere i Tyskland er at du ikke betaler skolepenger, sier han.

NHOs kompetansebarometer har konkrete tall for behovet for tysk språk- og kulturkompetanse.

– Rundt 3500 NHO-bedrifter gir uttrykk for at de har et konkret behov for ansatte som kan tysk. Det er viktig for norsk næringsliv at vi får flere med tysk språk- og kulturkompetanse, sier Turmo.

Denne artikkelen sto på trykk i Kaleidoskopet 1/2016. Les bladet gratis her.

Flere artikler