Få et vanntett arbeidsforhold

Har du oversikt over arbeidskontrakten kan du unngå mye hodebry i arbeidslivet.

Tekst: Erland Årstøl

Jurist Even Larsen forteller at særlig mindre arbeidsgivere ofte ikke har oversikt over hva en arbeidskontrakt skal inneholde. Foto: Anette Robberstad

Jurist Even Larsen forteller at særlig mindre arbeidsgivere ofte ikke har oversikt over hva en arbeidskontrakt skal inneholde. Foto: Anette Robberstad

Å inngå et nytt arbeidsforhold kan være både spennende og utfordrende. Likevel er det ikke lurt å gå hodestups inn i et arbeidsforhold uten å være sikker på at arbeidskontrakten holder vann. Å gjennomføre en slik sjekk er en enkel oppgave, siden en enkelt bestemmelse i arbeidsmiljøloven lister opp minimumskravene (se faktaramme). Det forteller jurist Even Larsen, som er leder ved Jusshjelpa i Midt-Norge.

– Hvis kontrakten ikke oppfyller minimumskravene, kan det fungere som en varsellampe, sier Larsen.

Som arbeidstaker har man et sterkt juridisk vern. Arbeidsmiljøloven er der for å verne arbeidstakeren, som anses som den svakeste part i en arbeidsavtale.

– Av den grunn er det en bestemmelse som sier at loven er ufravikelig, som vil si at loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstaker. Det kan altså ikke avtales noe i en arbeidsavtale som gir deg dårligere vilkår enn det loven gir deg rett på, sier Larsen.

Uvitenhet kan koste

Larsen forteller at mange arbeidsgivere ikke har oversikt over arbeidsmiljøloven. Uryddigheter i en arbeidskontrakt er derfor ikke alltid et forsøk på å utnytte arbeidstakeren. 

– Spesielt mindre arbeidsgivere har ofte ikke oversikt over alle reglene. De vet gjerne ikke selv at det de gjør ikke er lovlig, sier Larsen.

I noen arbeidskontrakter vil arbeidsgiver for eksempel prøve seg på å forby overtid som ikke er avtalt med arbeidsgiver. En slik bestemmelse vil ikke være lovlig grunnet en bestemmelse som tillater overtidsarbeid så lenge det er nødvendig for å utføre oppgavene man er satt til å gjøre.

– Når man da kommer til arbeidsgiver og vil ha betalt for overtidsarbeid, så kan de vise til kontrakten som sier at man ikke skal jobbe overtid, sier han. 

En annen måte arbeidsgiver kan spare penger på er ved å trekke arbeidstaker i lønn for hendelser på arbeidsplassen. Selv om arbeidsgiver i prinsippet har mulighet til å gjøre dette, er reglene strenge, og mange arbeidsgivere har ikke oversikt.

– Ofte er det regulert i en arbeidskontrakt at arbeidsgiver kan trekke i lønn i visse tilfeller, men det er ikke lovlig å gjøre det på den måten. Man må ha en avtale ved siden av arbeidskontrakten hvis det skal trekkes i lønn etter avtale. Uten en slik avtale kan det kun trekkes i lønn hvis arbeidstager har opptrådt grovt uaktsomt, noe som skal veldig mye til, sier han.

Larsen forteller også at mange arbeidsgivere opererer med stillingsprosenter som ikke er lovlige.

– Enkelte har kontrakter hvor det står at man skal jobbe fra 0 til 20 timer i uka, det er for lite spesifikt. Er du da ansatt i en turnusordning, kan du da risikere å få null timer, sier han.

Kan få konsekvenser

Det kan være lurt å ha vilkårene i arbeidskontrakten friskt i minne også ved avslutningen av et arbeidsforhold. 

– Vi har hatt et tilfelle hvor noen har avtalt seks måneders oppsigelstid i kontrakten, men så godtatt en måneds oppsigelsestid da de sluttet i jobben. Hvis du da går til NAV for dagpenger, så kan du ende opp med ingenting fordi du frivillig har frafalt godtgjørelse fra arbeidsgiver. I verste fall kan du da måtte leve i flere måneder uten inntekt, sier Larsen.

Enkelte arbeidsgivere legger også inn en konkurranseklausul i arbeidskontrakten, som innebærer at man ikke kan ta jobb i en konkurrerende virksomhet før etter en gitt tid.

– Ofte legges det inn en slik klausul uten at det sies noe om etterlønn. I karantene-perioder har arbeidstager krav på lønn, men det er veldig mange som prøver å avtale seg bort fra slike utbetalinger, forteller han. 

Med eller uten kontrakt

Selv om de færreste vil anbefale det, gjør Larsen oppmerksom på at man juridisk sett har de samme rettighetene uansett om man har en skriftlig arbeidskontrakt eller ikke. Dette er spesielt vanlig for vikarer, men ikke uten risiko.

– Hvis du bare har jobbet strøvakter kan du bli sagt opp ved at du plutselig ikke blir satt opp på flere vakter. Det er egentlig ikke en lovlig oppsigelse, men har man ikke arbeidskontrakt er det vanskelig å komme i ettertid og spørre etter arbeidstimer, sier han.

Å jobbe uten kontrakt kan også by på problemer hvis man ikke mottar lønn eller om firmaet går konkurs.

– Da kan tidligere lønnslipper, bankoverføringer eller vitner fungere som bevis på at du har hatt jobben, men det er noe som kan by på mye hodebry, sier han.

Ta jussen til hjelp

Er man ikke fornøyd med arbeidskontrakten man har signert, er første steg å kontakte arbeidsgiveren for å rydde opp.

– Siden mange arbeidsgivere ikke er helt klar over hvilke krav som stilles, kan uryddigheter i mange tilfeller ordnes opp i bare ved å be om et møte for å få kontrakten endret. Hvis arbeidsgiver motsetter seg dette kan man be om juridisk hjelp, sier han. 

For mange vil kostnadene ved å be et advokatbyrå om hjelp være avskrekkende. I flere norske byer finnes det derfor Jushjelp-organisasjoner som kan tilby gratis juridisk assistanse.

– Det finnes Jushjelp-organisasjoner i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Der gir jus-studenter juridisk bistand til folk som av ulike årsaker ikke har mulighet til å leie inn advokat. I Trondheim tar vi alle saker unntatt strafferett og skattesaker, sier Larsen. 

Denne saken sto på trykk i Kaleidoskopet 2/2015

Flere artikler