Norske studenter i utlandet: – Gå for eliteuniversitetene

Skal du først studere i utlandet, bør du gjøre alt for å komme inn på et stort og anerkjent universitet. Det sier LSE-studentene Rune Nellemann, Kaja Sæland Sandvig samt flere andre norske utenlandsstudenter.

Du må skrive 1500 ord om deg selv og ha anbefalingsbrev fra to professorer når du søker på studier ved LSE, forteller Rune Nelleland (til venstre) og Kaja Sæland Sandvig. Foto: Dag Yngve Dahle

Du må skrive 1500 ord om deg selv og ha anbefalingsbrev fra to professorer når du søker på studier ved LSE, forteller Rune Nelleland (til venstre) og Kaja Sæland Sandvig. Foto: Dag Yngve Dahle

– Man trenger sjelden å forklare hva LSE er. Innen økonomi og politikk er det blant de beste studiestedene i verden, og arbeidsgivere kjenner til og har respekt for universitetet, sier Nellemann.

Med en bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo i kofferten søkte han seg til LSE. Nå er han i ferd med å avslutte en mastergrad i internasjonal politisk økonomi.

Skiller seg ut

Han er ikke i tvil om gevinsten ved å ta et krevende studieår ved London School of Economics And Political Science, som er verdens eneste spesialiserte universitet for de ulike disiplinene innen samfunnsvitenskap – inkludert juss.

– Jeg mener definitivt at en grad fra LSE teller positivt i norsk arbeidsliv. Jeg fikk faktisk jobb i konsulentselskapet Menon Business Economics før jeg begynte her, og jeg tror at utdanningen herfra spilte inn, sier 24-åringen fra Lillehammer.

Han vil nødig snakke nedsettende om mindre anerkjente universiteter, men sier dette mens vi spaserer rundt universitetsbygningene mellom Holborn og The Strand sentralt i London:

– Jeg tror det gjør en forskjell å ha en grad fra LSE, Oxford, Harvard eller Ivy League-universitetene i USA. Arbeidsgiverne kjenner prestisjeuniversitetene, men de kjenner ikke nødvendigvis til de mindre lærestedene, sier Nelleland.

Kaja Sæland Sandvig er snart ferdig med en mastergrad i juss (Master of Laws). Hun nikker til det studiekollegaen sier.

I ja-bunken

– Å ta en grad ved en skole folk i Norge har hørt om, er en klar fordel. Jeg tror dog uttellingen i det norske arbeidsmarkedet varierer litt fra fagfelt til fagfelt. Jeg studerer internasjonal folkerett her, og ikke mange norske advokatfirmaer driver med det. Men alle jeg snakket med før jeg reiste over, var utelukkende positive, sier hun.

Det handler ikke bare om faglig lærdom, mener hun.

– Jeg tror arbeidsgivere verdsetter utenlandsstudier fordi du viser at du har vært i stand til å tilpasse deg en ny kultur, et nytt språk og et nytt skolesystem. Det håper jeg teller positivt når arbeidsgivere skal gå gjennom søknader, sier 26-åringen fra Oslo.

Hun trekker frem et annet trekk ved studiehverdagen i metropolen London.

– De har mer fokus på kritisk tenkning her enn i Norge. Man skal stille spørsmål ved det man lærer, tenke «utenfor boksen», se etter andre vinklinger og ikke automatisk ta alt for god fisk, sier hun.

– Med en grad herfra viser du at du har lært å jobbe hardt og mye. Det er kanskje det viktigste vi tar med oss herfra, og det er noe jeg tror arbeidsgivere verdsetter. Undervisningen er selvsagt også svært god, sier Nellemann.

14 timer per døgn

Studentene peker også på det unike nettverket de får i løpet av tida ved LSE. Universitetet har en svært internasjonal profil, og gode hoder fra hele verden søker seg dit. 

– Du får et enormt internasjonalt nettverk. Jeg tror aldri før jeg har møtt så mange intelligente mennesker på samme sted. Dette er både krevende og givende. Det er en klar fordel at alle studentene jobber mye, sier Nellemann.

Frem mot eksamener jobber han og medstudentene 12 – 14 timer i døgnet med studiene. Det krever selvdisiplin og evnen til raskt å sette seg inn i nytt stoff.

– Lesekravet er 200 sider per fag per uke. Med tre – fire fag samtidig, er det en del å sette seg inn, for å si det slik. I tillegg skriver vi essay og har seminargrupper i tillegg til forelesninger. Arbeidspresset er utvilsomt større enn det jeg er vant til fra Norge, sier Sandvig.

Statoil har lenge vært blant landets mest attraktive arbeidsgivere. Der i gården avviser de ikke at eksamener fra gode universiteter i utlandet teller positivt.

– Vi er opptatt av den faglige bakgrunnen kandidaten får gjennom sin utdanning. Den faglige kvaliteten er av stor betydning. Vi vurderer derfor kvaliteten på relevante universiteter i vår rekruttering, sier Tone Rognstad, rekrutteringsdirektør i Statoil.

Ekstra dimensjon

Hun sier samtidig at utenlandsstudier kan gi det lille ekstra som kanskje fører til at kandidatene får jobben.

– I tillegg mener vi at det å ta hele eller deler av utdanningen utenfor hjemlandet gir en ekstra dimensjon til utdanningen, sier rekrutteringsdirektøren. 

Per-André Marum, partner og hodejeger i Panamera IMD International Search Group, ser store forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet.

– Ja, dette varierer veldig langs flere akser, blant annet hvor åpen bransjen er for nye ting. Her er det for eksempel stor forskjell mellom oljenæringen og helsevesenet. Oljenæringen er langt mer «open-minded» enn  helseforetakene. Andre akser er hvor internasjonal virksomheten er og hvor internasjonalt orientert personen som rekrutterer er, sier han.

– Hvor stor er gevinsten av utdanning fra eliteuniversiteter?

– Virkelige eliteuniversiteter gir god avkastning for de fleste, men det gjelder ikke alle universiteter. Etter Harvard og Oxford sier det fort stopp for de fleste norske arbeidsgivere. Da må studentene selv ta ansvar for å dokumentere kvaliteten på skolen de har gått på. For avanserte og kravstore arbeidsgivere, for eksempel McKinsey, er det nesten en forutsetning at man har studert ved et meget godt universitet, sier Marum.

Denne saken sto på trykk i Kaleidoskopet 2/2015

Flere artikler