– Gjør Norge en tjeneste, forlat landet

Jobb i utlandet kan være både givende og karrieremessig lurt.

Tekst: Erland Årstøl – Foto: Anette Robberstad

Stewart Clark minner om at utenlandske selskaper ikke kjenner til norsk utdanning og arbeidsliv.

Stewart Clark minner om at utenlandske selskaper ikke kjenner til norsk utdanning og arbeidsliv.

Stewart Clark er internasjonal rådgiver ved NTNU. Engelskmannen har i flere år holdt kurs om internasjonal jobbsøking. Han forteller at det er viktig å huske at utenlandske selskaper vanligvis ikke har kjennskap til det norske universitetssystemet. Det kan være på sin plass å forklare litt mer om studiet sitt enn det man gjør til en norsk arbeidsgiver.

– De fleste forstår hva karakteren A betyr, men karakterskalaene er likevel ganske forskjellig ulike steder. Eksempelvis er en C en grei karakter i Norge, men vesentlig lenger nede på skalaen i USA. I tillegg til å forklare karaktersystemet, kan formuleringer som «topp 10% av studentene i mitt kull» forstås utenfor landegrensene, forteller han.

Prinsippet med å forklare mer gjelder også for tidligere arbeidsgivere og frivillige verv. Også språkferdigheter kan være verdt å utdype. 

– Husk å skrive at du kan gjøre deg forstått på dansk og svensk også, i tillegg til engelsk og norsk, forteller han. 

Hvis man ikke behersker andre fremmedspråk, vil det for de fleste studenter være mest aktuelt å ta en jobb på engelsk. Det kan være lurt å vise frem at man behersker språket på høyt nivå.

– Skrivefeil i søknad eller CV er en enkel måte å vise at du enten ikke behersker språket eller ikke bryr deg om jobben. Kommer du på jobbintervju er det en fordel å ta med materiale du har skrevet på det gjeldende språket, sier han.

Pass opp mot useriøse tilbud

Karoline-Hovland-Lyngstadaas

Karoline Hovland Lyngstadaas

Karoline Hovland Lyngstadaas har jobbet ved flere ulike selskaper i England, hvor hun også studerte til en bachelorgrad i juss. Hun forteller at de fleste engelske selskaper bruker rekrutteringsbyrå for å finne ansatte.

– Rekrutteringsbyråene setter pris på at du har gjort litt forarbeid, og at du viser i søknaden at du er interessert spesifikt i den rollen og det firmaet de jobber for, sier hun.

Hovland Lyngstadaas forteller at selv om arbeidskulturen varierer fra firma til firma, skiller det seg fra Norge på et område.

– Man setter nok generelt fritiden til de ansatte litt høyere i Norge, sier hun.

Hun forteller at selv om det ikke er vanskelig å seg jobb i England, er det vanskelig å få seg en godt betalt jobb. Spesielt innenfor juss-feltet er det utfordrende å få seg jobb grunnet stor konkurranse. Hun anbefaler å registrere seg på jobbnettsteder som Reed.co.uk, samtidig som man skal være på obs på at ikke alle jobbtilbud som kommer gjennom slike nettsteder er like gode.

– Har du registrert at du kan skandinaviske språk må du regne med e-poster fra rekrutteringsbyrå som kun er interessert i språkkunnskapene dine for bruk hos telesentraler. De tilbyr ikke nødvendigvis jobber med et interessant lønnsnivå, sier hun.  

For tiden studerer Hovland Lyngstadaas til en mastergrad i juss i Tyskland. Etter det er planen å reise tilbake til England for å fortsette karrieren.

– Ønsket mitt er å flytte til London og få praktikantplass i et jussfirma, forteller hun. 

Beskjedne nordmenn

Rådgiver Clark forteller at selv om mange er flinke på jobbsøking, har nordmenn en tendens til å være for beskjedne sammenlignet med andre nasjonaliteter.

– Jeg har hørt om folk som har representert Norge i skikonkurranser på høyt nivå, uten å skrive det på CVen.  Du må prøve å vise frem alle sider av deg selv, ikke bare karakterene du har på vitnemålet, sier han.

Spesielt er det mellommenneskelige ferdigheter som gruppearbeid og sosiale antenner, såkalte «soft skills», som mange ikke fremhever i en CV. 

– Soft skills er ettertraktet. Det er ikke vits å ansette en student som bare har A-er, men som er en skikkelig nerd som ikke kan samarbeide med andre, sier han.

Mellommenneskelige egenskaper prioriteres i mange land, mener han. 

– I mange land og i mange stillinger ser de mer etter sosiale ferdigheter enn det kanskje har vært vanlig å gjøre i Norge. Du kan være ingeniør, men ofte er en del av jobben å være salgsagent. Da må man være sosialt flink også, mener Clark.

Tøffere arbeidsmiljø

Har man først fått seg en jobb i utlandet, er det viktig å være godt forberedt. Det finnes rikelig med materiale på internett om hvordan det er å være utlending i et gitt land, og hvilke problemer som er vanlige å støte på. Arbeidskulturen i utlandet er ofte annerledes enn i Norge.

– I de fleste europeiske land jobber de lengre dager og har en helt annen arbeidsrutine enn i Norge.

For sin egen del har han hatt arbeidsoppdrag i utlandet hvor arbeidsdager på mellom ni og ti timer er standard. Det er også vanlig med en mer autoritær lederstil.

– Lønnsforskjellen mellom resepsjonisten og sjefen i Norge er kanskje en til fem, mens det i mange andre land kan være en til tyve. De som er på toppen av rangstigen føler seg nok kanskje litt viktigere enn de gjør i Norge, mener Clark. 

Kulturforskjeller er også viktig å være klar over med tanke på arbeidstakerrettigheter.

– Eksempelvis har både USA og Storbritannia mye svakere fagforeninger enn i Norge. Man kan ikke forvente å få mye støtte hvis det utvikler seg en konflikt, sier han. 

For Clark er likevel jobb i utlandet en god måte å utvide horisontene sine og samle erfaring som ikke er lett å få i Norge.

– Det kan være en skikkelig dannelsesprosess å være i utlandet. Hvis du vil gjøre Norge en tjeneste senere i livet er det beste du kan gjøre å forlate landet, sier Clark og smiler. 


– Pass på skatten

Å ikke sette seg inn i reglene for skatter og avgifter i utlandet kan bli en dyr fornøyelse, ifølge advokat Elin Sarai.

Elin Sarai i Pwc (bildet)

Elin Sarai i Pwc

Skal man som norsk statsborger jobbe i utlandet må man forholde seg til både norsk og utenlandsk lovgivning. Det kan være en utfordring å sette seg inn i regler om blant annet skatt og trygdeytelser. Problemet er at man må forholde seg til både norsk skattelov, arbeidsstatens skattelov, samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og arbeidsstaten, forteller partner Elin Sarai i Pwc. 

– Dessverre finnes det ikke noen enkel måte å få oversikt. Man kan begynne med å søke på Skatteetatens og NAVs hjemmesider. Finansdepartementet har også en liste over norske skatteavtaler som man kan sjekke, sier hun. 

Jobber man i utlandet vil man normalt bli skattepliktig til staten man jobber i. Likevel forteller Sarai at skatteplikt til Norge opphører først fire år etter utreise, og da forutsettes det at man ikke disponerer bolig i Norge de årene, og ikke oppholder seg i Norge mer enn 61 dager per år.  

– Siden skatteplikten til Norge ikke opphører kan man tilpasse seg reglene i skatteavtalen eller norsk skatterett for å unngå å måtte skatte til Norge for lønn opptjent i utlandet. Det vil særlig ha betydning hvis norsk skattenivå er høyere enn i arbeidsstaten, forteller Sarai.

Når man jobber i utlandet har man mulighet til å søke frivillig medlemskap i den norske folketrygden. Hvorvidt man bør være frivillig medlem avhenger av den konkrete situasjonen.

– Av og til koster medlemskapet mer enn det smaker. I verste tilfelle ender man med å betale over 38% av brutto skattepliktig lønn i medlemskapsavgift. I tillegg er det ikke alltid man får fortsette medlemskapet. Det gjelder særlig hvis man har utenlandsk arbeidsgiver uten noen konsern-tilknytning til Norge, sier hun.

Det kan få økonomiske konsekvenser å ikke ha oversikt over skattereglene.

– Man risikerer da de vanlige sanksjonene som skjønnsligning, forsinkelsesrenter og tilleggsskatt. I verste fall kan man bli rettslig forfulgt, men det skal det en del til for at skjer, sier Sarai.

Flere artikler