Et tankekart får stoffet til å feste seg

Mye å sette seg inn i på kort tid? Prøv et tankekart!

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

På amerikanske universiteter har man visstnok funnet ut at studentene mister konsentrasjonen hvert 20 minutt. Da pleier det å komme en reklamepause på tv, og hjernen deres er programmert til å slappe av. Dette er muligens en vandrehistorie, men i alle fall: Det er vanskelig å holde på konsentrasjonen, både når du hører på noen som snakker og når du leser. Foreleseren prater og prater og ordene blir til en grøt, bokstavene danser omkring på siden og du føler deg trett. Tankene vandrer, og plutselig har du koblet ut i en lang stund. 

De velkjente rådene

For å holde konsentrasjonen er det selvsagt viktig med nok søvn og mosjon og sånt. Dette vet du. Og du vet også at du bør notere, både på forelesning og når du leser. Men hvordan notere mest mulig effektivt? Først: Det dummeste du kan gjøre er å kopiere alle punktene på lysarket eller alt som foreleseren skriver på tavla. Ren kopiering gir liten læring, og mange har så mange punkter at du kan få skrivekrampe av mindre. Dessuten: Lysarkene legges sikkert ut på nettet etter forelesningen.

Hvordan lage et tankekart?

En teknikk mange finner nyttig, både på forelesning og ved lesning av bøker, er å lage et tankekart. Et tankekart er et slags kart over de viktigste punktene i et tema, der du skal lage forbindelser mellom punktene.

Kartet har flere fordeler. For det første må du tenke nøye igjennom hvilke punkter du vil ha med – det er begrenset med plass og alt er ikke like viktig. Du trenes altså i å finne frem til det viktigste i stoffet. For det andre skal du lage forbindelseslinjer mellom punktene. Hvordan henger stoffet sammen? Hva er årsaker, hva er virkninger, hvilke begivenheter inntraff først, osv. Du kan benytte kartet til å koble stoffet til andre emner, til å skrive inn referanser til andre tankekart, osv. Slik trenes du i å se helheter.

Og ikke minst: Tankekartet hjelper deg til å huske. Ettersom det er lettere å huske noe visuelt enn å huske ren tekst, vil du kunne bruke kartet til å memorere stoffet. Du husker hvilket ord som sto i midten, hva som sto på høyre og venstre side, osv. Her kan du også benytte fargekoder om dette hjelper deg, eller symboler. Det er altså litt smartere å lage fine tankekart på forelesning enn å sitte og tegne karikaturer av sidemannen. 

Det er ofte best å lage tankekart som repetisjon

Å lage tankekart på forelesning kan være vanskelig. Du vil kanskje oppdage at ordet du trodde skulle stå i midten, havner langt ute på venstre side, og da har du ikke plass til alt som skulle stå til venstre og må skrive med liten skrift eller bruke et annet ark. Mange har opplevd dette og har gitt opp tankekart på forelesning. Et triks er selvsagt å ha et veldig stort ark og skrive med liten skrift. Et annet triks er å skrive vanlige notater på forelesningen, og lage tankekartet når du skal renskrive notatene. En stor fordel med dette er at du får repetert stoffet aktivt, og at du på nytt tenker gjennom hva som er viktig, hva sammenhengene er og hva slags forbindelser dette har til andre deler av pensum.

Utdrag fra Bachelorboka av Dag Asbjørnsen og Arnt J. Maasø 

Flere artikler