Dette betyr karakterene

Slik tolker du det norske karaktersystemet.

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

Illustrasjonsfoto: yayimages.com

Ulikhetene mellom karaktersettingen på videregående og i høyere utdanning kan være forvirrende. Du får ikke lenger karakter fra en faglærer som kjenner deg og gir deg direkte tilbakemelding. På universitet og høgskoler er det ofte eksterne sensorer som retter anonyme oppgaver, og sensorene skifter som regel fra eksamen til eksamen. Dessuten er selve karaktersystemet et annet.

Som et ledd i Kvalitetsreformen ble det innført et nytt felles karaktersystem i høyere utdanning. Det er nå en gradert skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. I tillegg bruker enkelte fag karakterene bestått/ikke bestått.

Mange studiesteder har en relativt enkel beskrivelse av hva karakterene A-F betyr, som denne:

 

Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon.
Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

 

Ikke amerikansk

For å bli kjent med karaktersystemet er det første du bør gjøre å glemme alt du vet om College filmer og alle High School seriene du har sett om «straight A students«. En amerikansk A er ikke det samme som en norsk A. Repeat after me: En amerikansk A er ikke det samme som en norsk A.

En amerikansk A forteller noe om en karakter i forhold til et absolutt nivå (f.eks. om du har 75 % riktig, eller skriver en så god oppgave at den fortjener en A). Om en har bestemt at grensen mellom A og B i faget høydehopp ligger på 1,80 cm, og alle studentene hopper høyere, vil altså samtlige få A. I Norge er det ikke et slikt absolutt system. En norsk A er relativ. Eller rettere sagt, passe relativ. Den skal nemlig si noe om hvordan din besvarelse ligger an i forhold til andre besvarelser.

 

Normalfordeling

På landsbasis skal det tilstrebes en normalfordeling av karakterene over tid, med denne fordelingen: A (10 %), B (25 %), C (30 %), D (25 %), E (10 %). Det betyr ikke at det skal være en normalfordeling innenfor ett emne, innenfor ett semester, eller innenfor ett studiested. Det er snakk om at det skal være en normalfordeling på landsbasis over tid.

For å prøve å sikre at det både blir en relativ fordeling, samtidig som en B i Bodø er det samme som en B i Bergen, er det satt i verk en rekke kontrollmekanismer. Nasjonale fagråd innenfor de enkelte fag sammenlikner besvarelser fra ulike steder, og vurderer om lista er lagt likt overalt. En annen kontrollmekanisme er at ulike høgskoler og universiteter bytter på bruk av sensorer. Når disse bytter fram og tilbake bidrar de til at de samme prestasjonene vurderes rimelig likt fra studiested til studiested.

Etter noen år med det nye systemet viser det seg at det fungerer ganske bra på bachelornivået. Her er kurven relativt nær en normalfordeling, slik at hele skalaen brukes, og en C er en gjennomsnittlig god karakter. Selv om systemet fungerer på BA, er det fremdeles en del forskjeller mellom ulike fag, slik det var i det gamle systemet. Mens noen fag har et rimelig godt samarbeid og lik karaktergiving på tvers av utdanningsinstitusjoner rundt om i Norge, finnes det studiesteder som gir studentene sine lettkjøpte karakterer.

 

Dårlig eller godt ry

Siden sensorer og studenter flytter mellom studiesteder, og en kan sammenlikne opptakstall mellom institusjoner, sprer kunnskapen om dette seg. Enkelte studiesteder begynner nok derfor å få dårlig rykte, mens andres ry vokser. De fleste større arbeidsgivere skjønner da også at en karakter ikke betyr det samme alle steder. Slik har det alltid vært. Og slik vil det antakelig forbli. Tilsvarende vil verdien av en A variere veldig mellom de enkelte universiteter i USA.

Det DU kan gjøre med selve systemet er begrenset – om du ikke involverer deg alvorlig i studentpolitikk og/eller væpna revolusjon. Det beste er nok heller å konsentrere deg om å lære, få så gode karakterer som mulig, og heller informere arbeidsgivere om hva karakteren din betyr i etterkant. Når du kommer så langt kan du eventuelt skaffe dokumentasjon som f.eks. viser at din C er like bra som en B et annet sted – eller som viser at det er særlig vanskelig å komme inn der du har studert. Eller du kan kanskje vise til at det har vært en spesiell fordeling av karakterer på ditt fag i forhold til andre. Belegg for denne typen informasjon finnes i statistikk som er tilgjenglig på studiestedet ditt eller i Databasen for høyere utdanning.

 

Karaktersnitt

Hvis du vil regne ut et karaktersnitt når du har mange deleksamener med ulike bokstavkarakterer, går du fram som følger: Sett et tall for hver karakter der F=0, E=1, D=2, C=3, B=4, A=5. Multipliser deretter hver karakter med det antall studiepoeng din eksamen utgjør og del på summen av alle studiepoengene. Hvis du har en eksamen med B i et fag på 20 studiepoeng som er del av en bachelorgrad på 180 studiepoeng, blir formelen altså 4*20/180 = 0,44 poeng. De enkelte summene du får på hver eksamen du regner ut, legger du deretter sammen. Sluttsummen måles mot skalaen ovenfor (altså der A=5 og E=1). Om du ender på 3,67 det betyr at snittkarakteren din ligger mellom B og C, men nærmest B.

Utdrag fra Bachelorboka av Dag Asbjørnsen og Arnt J. Maasø 

Flere artikler