– Bruk mindre tid på å pugge pensum

Klisterhjerner bruker tiden på å gå i dybden. Den som husker, trenger nemlig ikke bruke tiden på å pugge pensum, skal vi tro norgesmester i hukommelse Oddbjørn By.

HUSKER i BILDER: Nøkkelord gjøres om til assosiasjoner med Oddbjørn Bys Memo metode. (Foto: Vinknes

HUSKER i BILDER: Nøkkelord gjøres om til assosiasjoner med Oddbjørn Bys Memo metode. (Foto: Vinknes)

Tekst: Knut Solberg

Tenk deg lesesalen dagen før eksamen: Den spente atmosfæren, den deilige følelsen av at et langt semester snart er over, og så panikken over å oppdage hull i kunnskapene fra et fyldig pensum. Her hjelper verken tårer eller stygge ord – men hukommelsesmester Oddbjørn By har heldigvis noen triks på lager. 

– For det første må du innse at det er umulig – selv for en ekspert – å huske alt. Din jobb før eksamen er å finne ut hva som er det viktigste i pensum, sier Oddbjørn. 

Han har forståelse for at selv det føles som en uoverkommelig jobb. 

– Jeg har sett studenter som bruker gultusj over alt i boken. Du må velge ut det viktigste av det viktigste. 

Plasser nøkkelord på kart

Når denne jobben er gjort, gir Oddbjørn oss to alternativer: Det ene er å lese stikkordene om og om igjen til de sitter. Det andre alternativet er hans egen metode Memo. Hele poenget her er å få hukommelsen og forståelsen til å virke sammen. Ryggraden i metoden er at vi mennesker husker i bilder og at vi er gode til å visualisere reiseruter. 

– Du glemmer for eksempel aldri hvordan du kommer deg fra hybelen til lesesalen, smiler Oddbjørn. 

Enkelt forklart fra vårt historiepensum blir: Sovjetunionen til Russland som igjen blir en gretten bjørn. Blokaden av Berlin blir berlinerboller og Praha-våren blir en flaske pils som knuses. 

Totalt 20 nøkkelord fra det viktigste av det viktigste, plasseres deretter langs veien fra senga på hybelen og til plassen på lesesalen. 

– Det er viktig at nøkkelordene er individuelle. Selv bruker jeg ordbok for å finne gode assosiasjoner til disse.

Vi er ikke beroliget av Oddbjørns metode. Berlinerboller og gretne bjørner føles langt fra pensum. 

– Selv om du er nervøs før eksamen, så har du større innsikt enn du tror. Nøkkelordene med tilhørende assosiasjoner er knagger som kan hjelpe deg å få vist innsikten din, forklarer Oddbjørn.

Dette er kjernen i Memo. Fra det viktigste av det viktige i pensum lages nøkkelord, som du så lager assosiasjoner til i form av levende bilder og figurer. Så plasserer du dem i en kjent reiserute. 

– Vi husker bilder best, og når vi ser dem for oss i kjente reiseruter plasseres de samtidig i langtidshukommelsen. 

Oddbjørn forklarer at reiserutene er et poeng i seg selv, fordi de gjør at assosiasjonene dukker opp i rekkefølge. 

– Reiseruten kan være barndomshjemmet, veien til studiestedet eller andre ruter du kjenner. 

Hvor mange bilder?

Antallet nøkkelord fra hver pensumdel kan være hva du får plass til på en god jukselapp, foreslår Oddbjørn

– Ikke at jeg oppfordrer til juks. Du tenker som om du skulle hatt med deg et ark til eksamen. Hvilke stikkord ville du skrevet der? 

Til slutt stresser Oddbjørn viktigheten av å vise forståelse og ikke bare ramse opp fakta.

– Det er selvsagt ikke meningen at du skal drive robotskriving. Men jeg tror hukommelse og forståelse henger sammen. Noe må du huske for å kunne forstå. 

Husk hovedlinjene

I en verden der alt finnes lett tilgjengelig på nettet og eksamensformene dreier mot forståelse, skulle man tro at behovet for god hukommelse blir mindre. Oddbjørn er ikke nødvendigvis enig. 

– Du skal huske navn og passord. Eller tenk deg en situasjon der du blir intervjuet i media. Du kan ikke si «husker ikke, men jeg skal slå det opp på internett senere». Særlig studenter har nytte av hukommelsen. Husker du hovedlinjene i pensum er det enklere å gå i dybden og utvikle forståelse, mener Oddbjørn.

Om ikke den forklaringen er tilstrekkelig for å roe nervene har Oddbjørn dokumentert at metoden virker ved selv å benytte metoden i fag han verken har fulgt undervisningen eller lest i. I følge han selv med gode resultater. Så får vi se.

Artikkelen er hentet fra Karrieremagasinet Kaleidoskopet 1/2014

Flere artikler