– En livsvarig vaksine mot lettvinthet

Bjørn Erik Sættem stammer. Det har han gjort hele livet. Som barn grudde han seg til å lese høyt i klasserommet. I dag er han kommunikasjonssjef i Storebrand.

Tekst: Ole Alvik

Foto: Erik Birkeland

Bjørn Erik Sættem. (Foto: Erik Birkeland)

At kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem har en taleflytvanske er knapt merkbart når vi møter ham i Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum. Det var annerledes da han var barn. Da var stammingen en konstant utfordring. Høytlesing var den store bøygen. 

– På skolen stammet jeg mye. Det var veldig ubehagelig å måtte snakke høyt i klassen. Men jeg har hele tiden pushet meg selv. Jeg leste like høyt og lenge som de andre i klassen, selv om jeg ikke leste like mange setninger, forteller han. 

Talevanskene preget mye av hverdagen. Når fasttelefonen ringte hjemme hos familien Sættem i Molde, var det nesten aldri Bjørn Erik som tok den. Tanken på å bli stående fast midt i en setning var skremmende. Likedan var det når han skulle på butikken. I store deler av barndommen gikk han aldri på den lokale kiosken. 
– Jeg gikk heller fem hundre meter lengre for å handle på matbutikken. Der kunne jeg ta det jeg ville ha og betale i kassen. Da trengte jeg ikke å være redd for å begynne å stamme når jeg skulle bestille over disken. T-t-t-t-yggis var så forferdelig vanskelig å si.

Bjørn Erik ble aldri et mobbeoffer. Han hevdet seg godt på andre områder, var god i idrett og selvskreven på fotballaget. Dessuten var han skoleflink og hadde foreldre som støttet ham på en fin måte. 

– Ikke bry deg om at du stammer, sa de, du har så mange andre sterke sider. Når du hører det i 20 år så hjelper det! 

Tok utfordringer

Bjørn Erik Sættem utdannet seg til siviløkonom. Før han begynte i Storebrand var han journalist og etter hvert redaktør i Dine Penger. Da var han også fast økonomikommentator på frokost-TV på TV2. Å være på direktesendt fjernsyn er nervepirrende selv for den mest medievante programleder. For en som stammer kan det fortone seg som det absolutte mareritt. Men Bjørn Erik følte at det var et tilbud han ikke kunne si nei til. 

– Jeg har sjelden unngått situasjoner fordi jeg stammer, i alle fall i voksen alder. Det er det som har gjort at jeg er der jeg er i dag. Men jeg skal innrømme at jeg sov dårlig hver natt før direktesending, sier han med et smil.

Begrenses i arbeidslivet

Bjørn Erik Sættem er styreleder i Norsk Interesseforening for Stamme. Det har gitt ham god innsikt i hvordan andre med talevansker opplever møtet med arbeidslivet. Hovedinntrykket er at de fleste klarer seg bra, men stammingen kan påvirke både utdanning, jobbmuligheter og karriere. 

– Stamming kan utarte seg svært forskjellig fra person til person. Noen stammer mye og hardt. Andre lite og lett. ¬En overvekt velger nok yrker hvor de i liten grad må kommunisere med andre, sier han.

Jobbintervjuet

Å gå på jobbintervju er en utfordring for folk flest. For den som stammer er utfordringen større. 

– Intervjusituasjonen er trolig den vanskeligste situasjonen en som stammer kan være i. De fleste vil stamme mer enn de gjør til vanlig, sier Sættem.

Har du noen gode råd til de som skal på jobbintervju?

– Det er lurt å trene på jobbintervjuet på forhånd. Hvis du får et uventet spørsmål kan du bli vippet av pinnen og bli usikker. Usikkerhet kan slå ut på økt stamming for mange. Men jo bedre forberedt du er, jo bedre stilt er du. Og det er viktig for folk som stammer å være godt forberedt og ha kontroll på usikkerheten. 

Bør du skrive i jobbsøknaden at du stammer? 

– Det er vanskelig å gi et generelt råd om dette. Jeg ville uansett ikke ha fremstilt det som et problem, men nevnt det på en nøytral måte. For eksempel kan man skrive at man er medlem i Norsk Interesseforening for Stamme. Da nevner du det uten at det blir poenget i jobbsøknaden. 

Vaksine mot lettvinthet

Sættem påpeker at taleflytvanskene også har vært en styrke. 

– Jeg har vært nødt til å våge å snakke om mine svake sider. Det å vise seg sårbar inngir tillit og troverdighet, og det gjør at andre våger å være åpne overfor meg. 

– Stammingen har også positiv innvirkning på min nåværende jobb som kommunikasjonssjef. Jeg jobber blant annet med medietrening for ledere i Storebrand. I perioder av livet har jeg hatt en høy terskel for å ta ordet. Når du har veid dine ord på gullvekt i 42 år, så blir du opptatt av gode formuleringer og budskapsformidling.

Hvordan vil du si at ditt handikap har påvirket deg generelt i arbeidslivet?

– Jeg har følt at jeg har måttet yte bedre enn andre for å kompensere for mitt handikap. Jeg har jobbet flere timer, sagt oftere ja, lest mer litteratur og deltatt på flere seminarer. Det er nok mange med handikap som føler det slik. En som sliter med et handikap yter gjerne litt ekstra. Det bør arbeidsgivere ha i bakhodet når de ansetter. Jeg tror at stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet, sier Bjørn Erik Sættem.


Tips til deg som er jobbsøker:

• Bør du skrive i jobbsøknaden at du stammer? Det er ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Du kan for eksempel forsøke å variere dette, og se om det har noen effekt på om du blir kalt inn til en samtale. 

• Kontakt gjerne en logoped i forkant av en intervjuprosess. Å gå til behandling kan ha en positiv effekt på talen din.

• Øv mye på intervjuet. Spør familie og venner om de kan øve sammen med deg.

• Kontakt NIFS’ sine likepersoner og be om råd. Mange av likepersonene har lang erfaring i arbeidslivet, og flere har også vært med på å ansette andre.

Når du snakker med en som stammer:

1. Snakk på vanlig måte. Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner. Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den som snakker tid til å snakke ferdig.

2. Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Denne «regelen» skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.

3. Vær åpen om stammingen. Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. 

(Kilde: Norsk Interesseforening for Stamme)


 

Flere artikler