Jobbsøkingens fallgruver

Karriererådgiver Jeppe Lund Aaker ved NTNU tar deg gjennom de verste feilene studenter gjør, fra CV til jobbintervju.

Tekst og foto: Erland Årstøl

Karriererådgiver Jeppe Lund Aaker gir NTNU-studenter råd om hvordan de skal komme seg ut i arbeidslivet.

Karriererådgiver Jeppe Lund Aaker gir NTNU-studenter råd om hvordan de skal komme seg ut i arbeidslivet.

– Å ikke ha troen på seg selv gir mindre muligheter i jobbsøkingsprosessen. Hvis du ikke oppfyller absolutt alle kravene i en stillingsutlysning, kan du søke likevel.

Karriererådgiver Jeppe Lund Aaker mener mange blir for opphengt i deres faglige kompetanse, og dermed låser seg i et veldig snevert syn på hva som er relevante jobber for dem.

– Jeg skrev hovedfag om dataspillindustrien i Norge. Hadde jeg bare søkt på min spisskompetanse hadde jeg kanskje vært arbeidsledig fremdeles

Kan mer enn du tror

Aaker jobber ved Karrieretjenesten på NTNU, som tilbyr kurs og veiledning innenfor alt fra intervjuteknikk og CV-skriving til internasjonal jobbsøking. Tilsvarende tjenester finnes ved de fleste andre universiteter og høyskoler i Norge. For Karrieretjenesten står det sentralt å gi studentene oversikt over hva de kan, såkalt kompetansekartlegging. Spesielt for studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er det viktig å trekke frem de mer generelle ferdighetene man har tilegnet seg.

– For eksempel kan man fremheve at man kan jobbe selvstendig, har god IT-kompetanse, snakker godt engelsk, har holdt presentasjoner og skrevet oppgaver. Det er mange som ikke tenker over at universitetet lærer folk mer enn bare fag.

Utvid søket

Det er også sentralt å utforske mulige steder du kunne tenke deg å jobbe, mener Aaker.

– Veldig mange fokuserer kun på de store bedriftene. En stor andel av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter som kun ansetter noen få personer i året. De har kanskje ikke like kjente merkevarer, men kan ha desto større utviklingsmuligheter. Små og mellomstore bedrifter kan være litt vanskeligere å finne, så det krever litt mer av jobbsøkeren.

For slank CV

Han mener mange nyutdannede kutter for mye på CV-en.

– Noen spør om hvorfor de skal ha med avisbudjobben eller stillingen på Rema 1000. I søknadsprosessen etter endt studie er det kanskje de referansene som gir deg jobben. Selv om du ikke hadde sammenlignbare arbeidsoppgaver, viser de at du sto opp om morgenen og var mulig å samarbeide med.

Du bør også passe deg for å skrive for lite om hvilke arbeidsoppgaver du har hatt i en jobb, og hva du har gjort under utdannelsen.

– Mange skriver bare navnet på studiet, og ikke hva oppgaven handlet om, og hva de spesialiserte seg i. Det samme gjelder arbeidserfaring, skriv gjerne litt mer enn bare stillingstittelen.

Når det kommer til selve utformingen av CV-en, fraråder Aaker å bli for kreativ.

– Kreativ CV fungerer kun i kreative jobber. Det er gjort undersøkelser som viser at en klassisk CV dobler sjansene dine.

Det er bedre å bruke en mal, og forsikre seg om at man har nok luft og et noenlunde symmetrisk utseende. Man bør helst ikke ha mer enn to sider. Aaker poengterer at også rekkefølgen i CV-en har noe å si.

– Personalia og kontaktinfo først, så kommer nøkkelkompetanse. Deretter har man arbeidserfaring, utdanning og annen erfaring. Det er også viktig å ha det siste øverst, det er fortsatt ganske mange som setter de eldste erfaringene først.

Ingen kopi av CV-en

Om det er begrenset rom til å tilpasse CV-en til stillingsannonser, er det store muligheter til å tilpasse jobbsøknaden.

– Fallgruven er å masseprodusere søknader. Husk at du skriver til en kontaktannonse som oppgir visse forventninger. I forskjellige jobber vil de verdsette forskjellige interesser og ferdigheter.

Det viktigste er å komme til poenget så fort som mulig, mener Aaker.

– Må arbeidsgiverne lese lenge før de kommer til poenget, går du fort i nei-bunka.

Søknaden skal være på maks en side, med fokus på motivasjon for stillingen og hvordan du kan bruke ferdigheter fra arbeidsliv og utdannelse til å gjøre jobben på en god måte.

– Du skal ikke gjengi CV-en din, du må prioritere og konkretisere det som passer til stillingen. Ikke bli for detaljorientert, men kom gjerne med eksempler fra arbeidslivet og utdanningen som viser ferdighetene dine og hvordan du løser problemer.

Førsteinntrykket teller

Aaker forteller at selv om mange er veldig nervøse foran jobbintervjuet, er de aller fleste mye flinkere enn de tror.

– Det eksisterer en gammel oppfatning om at man skal grilles under intervjuet, og blir nødt til å forsvare seg mot alle spørsmålene man frykter som mest. Men det er nesten ingen som gjør det på den måten lenger.

Selv om intervjuet ikke trenger å være skummelt, er det lurt å være bevisst på å gi et godt førsteinntrykk.

– Kommer du tidsnok, virker positiv og er fremoverlent er det bra. Det er ikke nødvendigvis avgjørende, men det er klart at det gjør arbeidsgiver mer positivt innstilt til deg enn hvis du kommer for sent, virker stressa og er slapp i håndtrykket.

Du bør unngå å ta på deg en rolle under intervjuet.

– Det er viktig å være seg selv. Noen leser mye om hvordan de skal opptre på intervjuet, og jeg har vært borti tilfeller hvor det hele blir veldig påtatt. Du skal være deg selv, men tenk gjennom hvordan du presenterer deg selv, og gjør deg opp noen tanker om hva du sannsynligvis kommer til å måtte snakke om. Intervjuobjekter som gir ja/nei-svar er ikke interessante.

Folkeskikk i oppfølging

Det kan være lurt å følge opp jobbsøknadene for å gjøre seg selv bemerket.  Du skal likevel ikke gjøre det kun for oppfølgingens skyld.

– Har tilbakemeldingsfristen gått ut, er det greit å ringe for en tilbakemelding. Får du beskjed om at du ikke fikk jobben, er det en mulighet til å forbedre seg. Ikke vær defensiv,  da brenner du broer. Spør heller hva som var utslagsgivende for at du ikke fikk jobben.

Det er også viktig å huske normal folkeskikk i kontakt med arbeidsgiverne.

– Hør om det passer at du ringer, så blir det ikke noe surmuling.

Blir du selv oppringt, er det lov å be om å kunne ringe opp igjen.

– Husker du ikke hvilket selskap personen ringer fra, er det veldig kjedelig. Husk at det er mulig å be om lov til å ringe opp om noen minutter. Da har du mulighet til å samle tankene, finne ut hvem som ringer, og opptre proft når du ringer tilbake.

Begynn tidlig

Aaker mener veldig mange studenter begynner å tenke på karriere for sent.

– Jo tidligere du begynner å forberede deg, jo mer informasjon har du når du skal ut i arbeidsmarkedet. Da kan du være tydelig på hva du vil og ikke vil. Det er ikke noe galt i å begynne sent, men de fleste  vil foretrekke å slippe usikkerheten det medfører.

Venter man med å tenke på karriere til man har fått sensur på siste eksamen, kan man bli overrasket over et kjølig arbeidsmarked.

– Mange er ferdig med studier tidlig på sommeren, og vil ha et par uker ferie før de tenker på jobbsøking. Men begynner man for sent, havner man midt i fellesferien, når både arbeidsgivere og bemanningsbyråer har liten aktivitet. Da er det smart å begynne tidligere, så får man søkt på stillingene som skal avklares før ferien.

Artikkelen er hentet fra Karrieremagasinet Kaleidoskopet nr 1/2014

Flere artikler