Tren opp din viljestyrke

Viljestyrke handler om selvkontroll, impulsstyring og om evnen til å takle motstand og gjennomføre selv om oppgavene er krevende.

Tekst og foto: Karine H. Henriksen

Robin Bang (f.v), Kristin Bjerke og Sebastian Johansen har trent på å øke sin egen viljestyrke.

Robin Bang (f.v), Kristin Bjerke og Sebastian Johansen har trent på å øke sin egen viljestyrke.

Professor i ledelse og forsker ved Markedshøyskolen i Oslo, Tom Karp, har undersøkt betydningen av viljestyrke, hvem som har mest og hvor avgjørende graden av viljestyrke er for å lykkes som leder. 

Resultatene viser blant annet at mennesker i lederposisjoner og andre prestasjonsyrker, har en god dose viljestyrke, og at dette har stor betydning for deres gjennomføringsevne. De har utviklet prosesser og mentale strategier som mobiliseres når de vanskelige situasjonene oppstår. Hypoteser i forskningen dreier i retning av at viljestyrke er en mental kapasitet som kan utvikles og trenes på lik linje med kroppens muskulatur. For deg som er student er det gode nyheter. Det betyr at du kan gå ut med gode karakterer, dersom du bestemmer deg for det. 

I forskingen har Karp foretatt dybdeintervjuer med rundt 50 toppledere. I tillegg har 1900 respondenter, hvorav 3-400 var studenter, svart på et trettitalls spørsmål knyttet til viljestyrke og gjennomføringsevne. 

Tøffest i krisetider

Det viser seg at det største omfanget av viljestyrke ofte dukker opp ved type kriseledelse, det vil si store, krevende og vanskelige problemstillinger. 

– Det er ofte i de verst tenkelige situasjonene at disse topplederne, elitesoldatene og toppidrettsutøverne handler automatisert. Det er som om de kobler inn et ekstra gir som tar dem igjennom situasjonen. For å klare dette må de, i likhet med alle andre, klare å overvinne motstanden i seg selv, sier forskeren. 

Han forklarer at ledere som fremstår som trygge og selvsikre, ofte kan ha lyst til å gi opp og kaste inn håndkleet. 

– Toppledere kan også bli nervøse, urolige og ha dårlige dager hvor de har hatt lyst til å gi seg. Det som skiller dem ut, er at de i større grad enn andre klarer å overvinne dette. I slike situasjoner er det viljestyrken som er primærinnsatsfaktoren, forklarer Karp.

Fire grunnleggende strategier

De topplederne Karp har snakket med bruker ofte noen mentale strategier når de skal gå inn i vanskelige situasjoner, eller prestere på høyt nivå. Her er det er fire punkter som går igjen.

– Det ene er at disse personene har en tendens til å forplikte seg. De gir seg selv et løfte om hva de skal gjennomføre og det er gjerne en emosjonell kobling til denne forpliktelsen. Det kan handle om følelser som er knyttet til en større mening, et behov for annerkjennelse og respekt, men det kan også ligge dypere emosjonelle drivere bak. 

Det neste som går igjen er evnen til å ta beslutning. 

– De som har stor viljestyrke er raske til å hoppe inn i situasjonen. Det vil si at det går kort tid fra de bestemmer seg til de handler. Ofte gjør de også valget irreversibelt for seg selv. Hvilket betyr at hvis de først har forpliktet seg, har de bestemt seg for å gjennomføre uansett. 

Kontrollerer negative tanker

Den tredje strategien for mennesker med stor gjennomføringsevne er at de er flinke til å distrahere bort negative tanker underveis i prosessen. 

– Når de står i en vanskelig situasjon som krever mye energi, er disse menneskene veldig gode til å skape kontroll i situasjonen. De fokuserer på det de skal der og da, og lar ikke negative tanker få slå rot. Dette ser vi tydelig på idrettsutøvere. De vet at det vil gjøre vondt underveis, men lager seg en positiv belønning som drar dem igjennom situasjonen. Det handler ikke om at de er overdrevet positive, men at de har lært seg å ta kontroll på situasjonen de står i akkurat nå. 

Den siste strategien er at de er gode på å kontrollere emosjoner og følelser og de er gode til å lære av egne erfaringer. 

– Ofte stopper de opp og kjenner etter hvordan det var å være i de følelsene de hadde av spenning, frykt og nervøsitet. Ved å gå tilbake til disse følelsene, og ved å kjenne ekstra etter, lager de seg en type følelsesbibliotek. Det gjør at de kan trene kroppen til å være i dette følelsesregisteret. Det gjør dem bedre rustet til å takle samme eller lignende situasjon på nytt. Neste gang vil de gjerne prestere ennå bedre. 

– Toppidrettsutøvere visualiserer seg gjennom ruten for å få besøkt disse følelsene. De forestiller seg situasjonen i forkant, eller de går inn og kjenner på følelsene i etterkant av en vanskelig episode. Ved å gjøre dette bevisst og systematisk, vil de lære noe av situasjonen og det vil gjøre dem ennå sterkere neste gang de må takle en lignende situasjon, forklarer Karp. 

Studenter som prøvekaniner

Forskeren testet ut et hundretalls studenter i forlengelsen av forskningen. Studentene fikk i oppgave å finne et område, eller en oppgave de skulle forplikte seg til. 

– Det gikk på alt fra å stå opp om morgenen, hoppe i strikk, gjennomføre en prosjektoppgave som ikke var så inspirerende, til det å levere innleveringer i tide. Etter en periode der studentene systematisk gjennomførte det de hadde forpliktet seg til, så vi at det virket. De ble flinkere til å komme seg opp, de leverte mer presist og det var ikke lenger så vanskelig å tale foran en gruppe mennesker, sier han. 

– Metoden vi har laget er enkel å lære seg. Våre studenter lærte metoden på en ettermiddag og den kan brukes både på små og store studieoppgaver.

Forskeren poengterer at når du som student trener jevnlig på dette, vil det utvikle seg til nye vaner og at du handler mer automatisert. 

– Etter hvert som du mestrer nye oppgaver kan du heve listen for hva du ønsker å oppnå. 

Hva med studenter som ønsker en lederkarriere? 

– Uansett hva du velger å bli så er det en hard konkurranse om stillingene. Og uansett jobb må du innimellom gjennomføre oppgaver som er krevende. Det er mye i livet som er kjedelig og vanskelig. Det er da du eksempelvis kan få bruk for den viljestyrken du har trent opp i studietiden, sier forskeren. 

Han presiserer at alle mennesker har en viss dose viljestyrke, men noen har mer enn andre. 

– Alle har det i seg, det handler kanskje mest om å oppdage dette og få mer ut av viljestyrken sin dersom man vil oppnå noe mer. 

Forskeren avslutter med en kort oppsummering på spørsmål om ikke viljestyrke også handler om motivasjon og disiplin. 

– Det henger noe sammen. Men det er motivasjon som får deg i gang og disiplinen som får deg til å holde kursen. Til sist er det viljestyrken som får deg til å overvinne hindringer når du har lyst å gi deg, og du likevel tråkker videre og gjennomfører. 

Artikkelen er hentet fra Karrieremagasinet Kaleidoskopet nr 1 – 2014

Flere artikler