Trainee på Stortinget:

– Jeg er like oppegående som alle andre, jeg har bare satt meg ned!

Birgit Skarstein har traineejobb på Stortinget og kan godt tenke seg å satse på en politisk karriere. (Foto: Ole Alvik)

Birgit Skarstein har traineejobb på Stortinget og kan godt tenke seg å satse på en politisk karriere. (Foto: Ole Alvik)

Tekst: Ole Alvik

Birgit Skarstein er lei av båstenkningen om funksjonshemmede. Rullestolen er et redskap, ikke en del av hennes personlighet. Fokuser på styrker og muligheter, ikke på det som hemmer, oppfordrer hun. 

Som trainee på Stortinget har Birgit Skarstein havnet midt i smørøyet. 23-åringen har tatt ett års pause fra studiene i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, fordi hun har påtatt seg ledervervet i Velferdstinget for Oslo og Akershus. I tillegg er hun «trainee» i Arbeidpartiets stortingsgruppe, der hun er tilknyttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel riktigere å kalle det et utvidet «summer internship», men lærerikt er det uansett for en politisk engasjert student å få oppleve det politiske livet fra innsiden.

– Det er veldig spennende og lærerikt. Det stilles store krav og man bør ha et politisk engasjement for å være her. Men samtidig som det er krevende, er det også veldig givende, forteller hun. 

Stor interesse

Ann-Cathrin Becken er personal- og administrasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Trainee-ordning er ny av året, forteller hun, men responsen har vært stor. Hvis prosjektet blir vellykket, vil de videreføre det i 2013. 

– Vi annonserte via nettsiden til Arbeiderpartiet, AUF og Facebook. Det var mange gode søkere. Jeg skulle gjerne ha ansatt alle sammen, men til slutt var det seks som fikk tilbud om jobb. Disse studerer henholdsvis statsvitenskap, media og økonomi, forteller Becken. 

I ansettelsen la de vekt på at søkerne skulle ha ulik bakgrunn. 

– Vi får nye impulser og kunnskaper fra traineene, fordi de har erfaring fra ulike lokalmiljø og hverdager. Ulikheter skaper den dynamikken vi trenger for å utvikle oss både som mennesker og som organisasjon, sier hun. 

Birgit var én av nærmere tusen forhåpningsfulle som meldte seg på «Ingen Grenser», som ble vist på NRK. Hun var en av de elleve som bokstavelig talt fikk slite seg fram over stokk og stein, elver og myrer, sammen med Lars Monsen til toppen av Snøhetta.

Ble lam

Birgit Skarstein er kjent for mange etter at hun deltok i den populære NRK serien «Ingen Grenser». Sammen med ti andre funksjonshemmede kjempet hun seg til topps på Snøhetta, under ledelse av Lars Monsen. Men den dramatiske historien bak handikappet hennes er kort fortalt: I 2008 ble hun utsatt for en ulykke i Malaysia. Hun hoppet i sjøen uten å sjekke vanndybden. Leggbeina ble kuttet og beina ble nesten slitt av. Hun ble operert i Norge, men den ene komplikasjonen fulgte den andre. Etter en tøff tid, med bakterieinfeksjon og fare for amputasjon, ble hun endelig frisk nok til å ta opp studiene igjen. 

Men så, etter en måneds studie, måtte hun gjennom en ny operasjon. Denne gangen gikk noe veldig galt. Effekten av epiduralbedøvelsen forsvant ikke etter operasjonen og hun ble lam fra livet og ned. 22-åringen, som tidligere drev med blant annet orientering, vannski, snowboard og klatring, måtte innstille seg på et liv i rullestol. I løpet av noen få måneder ble livet snudd på hodet. 

Birgit nekter likevel å være bitter for det som har skjedd.

– Menneskelige feil skjer hele tiden. Det er ingenting å gjøre med det, og jeg blir ikke frisk av å fokusere på det. Jeg velger å fokusere på det som fungerer, sier Skarstein. 

–I starten tenkte jeg at jeg ville ha tilbake livet mitt. Men så innså jeg at det å gå ikke var livet mitt. Beina var bare et redskap. Nå har jeg fått et annet redskap. Samtidig som jeg har blitt bevisst på hva jeg ikke kan, så har jeg samtidig blitt mer bevisst på hva jeg kan.

Ann-Cathrin Becken er leder for Birgit når hun er trainee: – Birgit er en fantastisk positiv medarbeider, skryter hun.

Ann-Cathrin Becken er leder for Birgit når hun er trainee: – Birgit er en fantastisk positiv medarbeider, skryter hun.

 

Ville leve som alle andre

På tross av handikappet flyttet Birgit inn i en vanlig studenthybel i studentbyen Kringsjå i Oslo. Hun ville leve som alle andre studenter og var villig til å ta de utfordringene som det medførte. Og mange utfordringer ble det. Bare det å komme seg fram og tilbake til Blindern kunne bli en ekspedisjon i seg selv. Birgit måtte krysse en bilvei for å komme til T-banen, og på vinteren lot det seg ikke alltid gjøre å krysse veien på vanlig måte. Når brøytekantene ble uoverkommelige for rullestolen, krabbet hun over veien og dro stol og sekk etter seg. 

– Jeg pleide å ha med meg ekstra klesskift, slik at jeg kunne skifte når jeg kom fram til universitetet, forteller hun og smiler litt av sin egen stahet. 

– Jeg ville tvinge meg tilbake til det livet jeg levde før ulykken. Jeg tenkte at går det ikke med makt, så går det med mere makt. Jeg brukte veldig mye energi på å leve som alle andre, sier hun før hun poengterer;

– Men så innså jeg at alle andre ikke levde slike liv! De måtte ikke dra rullestolen etter seg og ha med ekstra klesskift til universitetet. Nå bor jeg i en leilighet som er tilrettelagt for en rullestolbruker, slik at jeg ikke trenger å bruke all energien min på å bo. 

Gjør det du er god på

Viljestyrken har hjulpet Birgit Skarstein gjennom ekstremt krevende perioder i livet, men hun har også lært seg å bruke kreftene på det som er hennes styrker. 

– Jeg måtte innse at jeg og funksjonsfriske ikke har det samme utgangspunktet. Jeg måtte si til meg selv at: Birgit, gjør det du er god på og få hjelp til det andre. Livet er ikke en konkurranse. Man kan ikke måle seg mot andre hele tiden. Det var en krevende prosess å innse dette, og jeg er kanskje ikke helt i mål enda, men det er viktig å tenke slike baner. 

Diskriminerende holdninger

Som handikappet var det ingen selvfølge at hun skulle leve det aktive studentlivet hun gjør i dag. Birgit har opplevd at mange tenker begrensninger og ikke muligheter når de møter en som bruker rullestol. Det gjelder også innenfor det offentlige hjelpeapparatet.

– I møte med NAV opplevde jeg en «vi har ordninger for slike som deg» holdning. Jeg ble fortalt at jeg ikke trengte å fortsette å studere. Det opplevde jeg som en avskriving av mine styrker og egenskaper. Saksbehandleren så bare beina mine; det som ikke fungerte. Hun anerkjente ikke ressursene mine. Det viser hva funksjonshemmede kan møte i samfunnet, sier hun. 

Birgit har opplevd mange merkelige reaksjoner som følge av at hun sitter i rullestol. 

– Jeg opplever for eksempel at folk ikke henvender seg direkte til meg, men til folk jeg er sammen med. De behandler meg som om jeg skulle være redusert mentalt, men jeg er like oppegående som alle andre. Jeg har bare satt meg ned.

Inn i arbeidslivet

Birgit har engasjert seg for å øke forståelsen for funksjonshemmedes møte med arbeidslivet. 

– Man må tenke på arbeid som en del av det helseforebyggende arbeidet. Å vite at man bidrar til fellesskapet er en grunnpilar i identitetsforståelsen. Men arbeidsgivere vil sikre seg. De vil gjøre trygge ansettelser og da blir funksjonshemmede ofte valgt bort, sier Birgit Skarstein.

Birgit ville ikke ha skrevet i en jobbsøknad at hun sitter i rullestol. 

– Du blir sjeldnere innkalt til intervju hvis du har en funksjonsnedsettelse. En ny undersøkelse fra IA-rådet i Nord- og Sør-Trøndelag viser at halvparten av arbeidsgiverne mener at deres arbeidsplass er uegnet for rullestolbrukere. Det er mange som har fordommer om hva rullestolbrukere kan gjøre.

Fokuserer på styrker

Birgit Skarstein har blitt god til å bruke sine styrker og fokuserer på de delene i livet hun kan gjøre noe med. 

– Skaden jeg har fått er en del av livet, men det er ikke selve livet. Jeg kommer ikke til å gå igjen, så jeg har sluttet å bruke mye krefter på å lære meg å gå. Jeg prøver heller å styrke overkroppen så mye som mulig. Du kan ønske så mye du vil at ting skal være annerledes, men man er nødt til å forholde seg til slik situasjonen er. Slik er det med mange ting i livet. Du har alltid et handlingsrom. 

Birgit er klar på at hun ønsker å satse på en politisk karriere. 

– Jeg har en erfaring som er dyrekjøpt, men jeg håper at jeg kan bruke den for andre enn meg selv. Da er ikke erfaringen bortkastet. Jeg håper å kunne bidra til å endre holdninger og fordommer på mange områder, sier hun.

Flere artikler